Så seile vi på Mjøsa – med Skibladner

Mjøsas hvite svane: Skibladner kom i deler fra Sverige i 1856 og ble klinket sammen på Minnestranda ved Minnesund i Eidsvoll. Samme år ble skipet sjøsatt, og siden har det seilt mellom Eidsvoll og Lillehammer. ALLE FOTO: ØYSTEIN SØBYE

Mjøsas hvite svane: Skibladner kom i deler fra Sverige i 1856 og ble klinket sammen på Minnestranda ved Minnesund i Eidsvoll. Samme år ble skipet sjøsatt, og siden har det seilt mellom Eidsvoll og Lillehammer. ALLE FOTO: ØYSTEIN SØBYE

Følg oppfordringene til Alf Prøysen og seil en tur på Mjøsa. Men hvordan er det egentlig man reiser med Skibladner?

DEL

Skaff deg RB+ og les alt – 5 kroner for 5 uker!

Skibladner er verdens eldste rutegående hjuldamper, og i Eidsvoll har skipet anløp onsdager, fredager og søndager. Ivar Nakken, styremedlem i Skibladners venner, gir dette rådet:

– Jeg anbefaler gjerne turen fra Eidsvoll til Hamar, med tog tilbake. Det er en populær og hyggelig rundtur, sier Nakken.

Skibladnerbrygga ligger vegg i vegg med Eidsvoll stasjon, med gode muligheter for parkering. Selve seilasen tar om lag to timer og tre kvarter.

Travelt fergested

Skibladner glir fra brygga i Eidsvoll. Dampfløyta tuter, skovlhjulen skyver båten framover og kapteinen styrer skipet ut på Vorma med kurs nordover. Her ligger landskapet tett på, i elva skjuler det seg sandbanker, strømmen er stri, og kapteinen må være ekstra aktpågivende, helt til Norges største innsjø åpner favnen og byr på naturskjønne omgivelser.

Skibladner seiler forbi Mjøssamlingene, Norges eneste innenlands sjøfartsmuseum. Fra gammel tid har Vorma og Mjøsa vært viktige transportårer, og Minnesund var et travelt trafikknutepunkt med fergested, dampskipsanløp, slipp og mekanisk verksted. Særlig i tidsrommet 1850 til 1950 var trafikken omfattende.

På vei videre innunder de tre Minnesundbruene tuter dampfløyta igjen. Passasjerene sitter langs relingen med brede smil, skumtoppede glass og med forventning om laks og jordbær.

Flere turtips på Romerike:

Spennende skattejakt

Badetur med spor av Raumarike

Fra seter til strand

Legg ut på en historisk vandring

Badetur med historisk sus

Ti topper og turer for store og små

Dramatiske Romerike

Så seile vi på Mjøsa. Om styrbord hviler grønnkledde åser. Om babord troner Skreikampen 698 meter over havet og 575 meter over Mjøsa. Fjelltoppen, som ligger nord i Feiring i Eidsvoll kommune, skaper kontrast og spenning i det ellers så duvende milde romerikslandskapet.

Romerike kan ikke oppleves mer dramatisk og vilt enn her hvor fjellsidene stuper bratt ned i mørkt vann. Utenfor Skreikampen er også Mjøsa på sitt dypeste med 449 meter. Gjennomsnittsdybden er på hele 153 meter.

Vel bekomme: Menyen på Skibladner har flere retter, men de aller fleste ønsker den tradisjonelle menyen med laks med sandefjordsmør og jordbær.

Vel bekomme: Menyen på Skibladner har flere retter, men de aller fleste ønsker den tradisjonelle menyen med laks med sandefjordsmør og jordbær.

Kongen helt sjef om bord

I mange hundre år var 12 mil lange Mjøsa selve hovedveien gjennom Opplandene, trafikkert av båter om sommeren og av hest og slede på vinterisen. Siden landeveiene var dårlige, ble Mjøsa en mye brukt rute for reisende mellom Trondhjem og Christiania og for dem som skulle til Bergen via Gjøvik og Valdres.

Jernbarden var den første dampbåten på Mjøsa, sjøsatt i 1840. Snart var det en livlig trafikk på innsjøen, med store seiljekter som transporterte varer, og dampskip som gikk på kryss og tvers mellom Eidsvoll og mjøsbygdene. 2. august 1856 ble Skibladner sjøsatt.

Kong Olav 5. seilte med Skibladner under 120-årsjubileet en sommerdag i 1976. Mannskapet forberedte seg på å informere majesteten om båten og turen nordover Mjøsa. Det viste seg å være helt unødvendig.

Kongen kunne det meste om både Skibladner og gårdene langs Mjøsa. Som om han var selveste kapteinen om bord. Og det var han jo – på en måte.

Les mer på skibladner.no

Deltacruise: MS Øyeren ved Kirkeråka i Øyeren-deltaet. Her opplever du Romerike som du neppe har gjort før.                        Foto: Øystein Søbye

Deltacruise: MS Øyeren ved Kirkeråka i Øyeren-deltaet. Her opplever du Romerike som du neppe har gjort før. Foto: Øystein Søbye

Så seile vi på Øyeren

Vil du oppleve deltaområdene i Øyeren fra vannsiden, er en tur med MS Øyeren et strålende alternativ.

Nordre Øyeren Naturreservat omfatter Nordens største innlandsdelta. Det er registrert et stort antall arter; 25 fisker, mer enn 300 planter og 260 fugler.

I sommer seiler båten fra Lillestrøm ved brygga ved Thon Hotel Arnea, Fetsund lenser og Gansvika. Du kan også chartre hele båten for deg selv. MS Øyeren seiler sight seeing-turer lørdager og søndager, og båten kan chartres alle dager unntatt mandag.

Turene kan ha ulik varighet, fra 1,5 timer til 4,5 timer, der to timer er i land på Fetsund lenser. Mens du seiler rundt i deltaet kan du nyte et bedre måltid, både lunsj og middag eller en rekebuffé om du vil. Alle retttigheter.

MS Øyeren ble bygget i 1970 og seilte først som Sea Pearl II i USA. Senere var den legebåt i Danmark under navnet Vejle Fjord, og deretter som MS Lekatten på Dalsland kanal og fra 1993 som passasjerbåten Linnéa af Wadköping med trafikk på Hjälmaren i Sverige.

Les mer på oyeren.no

Elvecruise: Elvekongen inviterer til et totimers-cruise hver søndag i hele sommer.FOTO: RUNE BERNHUS

Elvecruise: Elvekongen inviterer til et totimers-cruise hver søndag i hele sommer.FOTO: RUNE BERNHUS

Så seile vi på Vorma-Glomma

Hver søndag klokka 15 kan du bli med passasjerbåten Elvekongen på to timers tur i Vorma og Glomma fra Årnes brygge i Nes.

Elvekongen var tidligere passasjerbåt mellom øyene i Lofoten og er derfor en meget sjøsterk og behagelig båt. Etter at den kom til Romerike i 1992 ble den ombygget til en cruisebåt med plass til inntil 50 personer.

Grupper kan også bestille egne charterturer med båten. Om bord er det salong med muligheter for både lunsj, middag og rekebuffé. Båten har også servering med alle rettigheter. Et søndagscruise starter ved Elvekongens hjemmehavn, som er Årnes brygge.

Turen varer to timer, og går opp Vorma, gjennom 100 år gamle sluser til Mjøsa, eller nordover på Glomma, nesten til grensen mot Hedmark. Landskapet med gårder og jorder som folk tok i bruk for nesten 2.000 år siden danner rammen for turen. Vannveien de brukte, er de samme som Elvekongen i dag seiler. Hvilken tur som velges avhenger av vannføring og strømforhold.

Les mer på elvekongen.no

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags