Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg elsker å være dommer

Artikkelen er over 5 år gammel

Lørenskog: Det meste i livet til Merete Lingjærde (53) handler om dans.

Ikke gå glipp av noe. Få tilgang til RB+ her!

I kveld er det finale i «Skal vi danse» på TV 2. I dommerpanelet sitter Merete Lingjærde fra Lørenskog.

– Hvordan er det å være dommerkjendis i «Skal vi danse?»

– Jeg elsker å være dommer. Jeg trengte ingen betenkningstid for å takke ja. Jeg har erfaring fra tre sesonger med «Dansefeber» på TVNorge, og trives veldig godt som dommer foran kamera. Dette er annerledes. «Skal vi danse» på TV 2 er veletablert og gjennomarbeidet gjennom flere sesonger. Trine Dehli Cleve har vært med hele tiden og har stor kompetanse jeg har vært heldig å lære fra. Jeg kommer til å få abstinens når det nå er ferdig. Det er så utrolig gøy å bruke den fagkunnskapen jeg har. Jeg vil at folk hjemme i stua skal skjønne hvorfor jeg sier det jeg gjør.

– Hvem tror du vinner «Skal vi danse?» i kveld?

– Adelen har fått skryt av sitt dansetalent i tidligere programmer. Stian har i det siste fått mye ros for sin utvikling. Adelen har fått flest poeng fra dommerne, men det kan virke som Stian har flest fans ut fra avstemmingen i semifinalen. Jeg vet ikke hva seerne ser etter, derfor er det vanskelig å tro noe om hvem som vinner. Det er seerne som bestemmer. En drømmefinale med to sterke aktører som samtidig er veldig forskjellige, mener Merete.

Utdannet danser

Merete er utdannet innen dans. På fritiden driver hun Oslo Danse Ensemble (ODE). Hun jobber på Kunsthøgskolen som prorektor og med dans. Merete Lingjærde har til og med fått Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for dansen.

Hun er født og oppvokst i Lørenskog. Det var ingen selvfølge at Merete skulle bli fanget av dansen. Foreldrene var riktignok veldig interessert i klassisk musikk, kunst og kultur, men det fantes ikke noe dansemiljø på Lørenskog.

Startet med ballett

– Da jeg var fem år fikk søsteren min og jeg fikk beskjed om at vi skulle begynne på ballett. Vi visste ikke engang hva ballett var. Jeg husker mamma forklarte med å ta hendene over hodet, og trippe over gulvet. Undervisningen skjedde i gamle Folkets Hus i Lillestrøm, forteller Merete.

Dansekarrieren kunne fått en brå slutt i 10 års alderen. Moren ble forsinket en kveld, og det førte at hun og søsteren begynte å gå hjemover i mørket fra Lillestrøm til Lørenskog.

– I mitt hode gikk vi i timevis før vi møtte mamma. Det var nok langt kortere tid vi travet rundt i mørket. Etter den hendelsen nektet jeg å danse mer, og begynte isteden med håndball og svømming, sier Merete.

Men savnet etter dansen ble for stort, og i 13-årsalderen måtte svømmingen vike for en tilværelse på parketten. Hun ble bestevenninne med Ellen Damhaug Scheel, og sammen begynte de på dans.

Merete søkte fire ganger på Balletthøgskolen før hun endelig kom inn.

– Randi Frønsdal betydde mye for meg og min utvikling. Da jeg endelig kom inn på skolen trente jeg 30–40 timer i uken, og hadde en ekstrem energi.

Etter endte studier fikk Lingjærde jobb som pedagog i Carte Blanche, og senere et vikariat på Balletthøgskolen. I 1990 fikk hun fast ansettelse, og siden har Merete vært ansatt ved Balletthøgskolen, eller Kunsthøgskolen som det heter i dag. I år har hun vært der i 25 år.

 

Kommentarer til denne saken