– Jeg har hatt gleden av å se ayatollahene i hvitøyet

Tidligere kulturminister Åse Kleveland har engasjert seg i saken til de tre kunstnerne. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Tidligere kulturminister Åse Kleveland har engasjert seg i saken til de tre kunstnerne. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix) Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

På tirsdag blir trolig tre kunstnere kastet i fengsel. Åse Kleveland fra Lillestrøm mener Norge må prøve å forhindre dette.

DEL

(Nettavisen): Tidligere kulturminister og artist, Åse Kleveland, har engasjert seg i menneskerettssituasjonen i Iran siden Salman Rushdie fikk utstedt en fatwa (dødsdom) av Irans åndelige leder ayatollah Khomeini i 1989, etter å ha skrevet boken «Sataniske vers».

– Jeg var veldig engasjert i Rushdie-saken, og var første regjeringsmedlem som møtte ham og jobbet med dette. Jeg har hatt gleden av å se noen ayatollaher i hvitøyet. Det å oppleve et system som dette på litt nært hold, gjør noe med en, sier Kleveland til Nettavisen.

Kleveland presiserer at hun aldri har møtt Irans ayatollaher personlig, men truffet deres representanter.

Nå har hun igjen engasjert seg for menneskerettskampen i Iran. Denne gangen er det skjebnen til tre iranske kunstnere som bekymrer Kleveland.

– Kastet på isolat og slått

Filmskaperen Hossein Rajabian og musikerne Mehdi Rajabian og Yousef Emadi ble alle tre arrestert i oktober i 2013 for sitt fredelige, kunstneriske arbeid. Da skal de angivelig ha blitt kastet på isolat med bind for øynene. Alle tre skal ha blitt slått.

I april 2015 ble alle tre dømt til seks års fengsel for å ha «fornærmet islamske helligdommer», «spredd propaganda mot systemet» og vært «involvert i ulovlige audiovisuelle aktiviteter». Rettssaken skal ha vart i bare noen få minutter i en revolusjonsdomstol i Teheran. Alle tre anket dommen, uten at det førte fram.

De er for tiden løslatt mot kausjon. Men i dag, tirsdag, er de bedt om å møte opp hos iranske fengselsmyndigheter, trolig for å starte på soningen.

– Det er ingen overraskelse at det er ikke er ytringsfrihet i Iran, men det gjør ikke saken noe bedre. Det er noe med strengheten i straffene i forhold til det som er kjent at de har gjort, sier Kleveland.

– Det synes å være klart at de (regimet red.anm.) først og fremst ønsker å statuere et eksempel, sier Kleveland.

– Erkjennelse av kunstens makt

Kunstnernes arbeid består blant annet av en dokumentarfilm som omhandler kvinners rett til skilsmisse, mens musikerne har spredd musikk med sangtekster om tabubelagte temaer. Musikken er laget av iranere som bor utenfor Iran.

Kleveland mener kunstnerne i Iran trenger all den støtten de kan få, spesielt fra kolleger i andre land.

– Mens de da sitter på isolasjon i to måneder, forsøker man på veldig mange måter å true dem til å stille opp på fjernsyn for å tilstå det de har gjort. Og nettopp fordi vi lever i et land hvor vi har den friheten vi har, er det desto viktigere at vi forsøker å gjøre vår stemme hørt for disse som lever under så totalt andre forhold, sier hun.

– Som tidligere kulturminister og musiker, hvordan reagerer du på at folk blir fengslet kun for å lage kunst, Kleveland?

– Det er en erkjennelse av kunstens makt. Hvis man er så redd for dette, er det fordi man tror det vil påvirke, hvilket det gjør. Sånn sett er det en positiv erkjennelse at kunsten kan bidra til noe mer. Men for oss som sitter her hjemme, er det helt uvirkelig, sier hun.

Sendt brev til UD

Både kunstmiljøer og organisasjoner  i Norge har engasjert seg massivt i saken til de tre kunstnerne.

Organisasjonene Norsk PEN, Amnesty International, SafeMuse og Iran Human Rights har skrevet et brev til Utenriksdepartementet (UD). datert 12. mai, hvor de ber norske myndigheter om å protestere mot domfellelsen og den forestående fengslingen.

– De er dømt for å praktisere noe de skal praktisere, nemlig å lage musikk og film. I henhold til internasjonal lov, har de ikke gjort noe straffbart. De ble dømt i en rettssak som varte i noen minutter, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

– Dette representerer en trend vi har sett de siste månedene, hvor myndighetene slår ned på det sivile samfunnet og dem som bruker kunst til å utrykke seg, sier han.

Utenriksdepartementet opplyser til Nettavisen at de mottok brevet først sist fredag. Så langt har det ikke kommet noen offisiell protest fra Norge mot domfellelsen og den forestående fengslingen av kunstnerne.

Det er i skrivende stund uklart om det har skjedd noe i kulissene. Nettavisen avventer kommentar fra Utenriksdepartementet.

– Norge kan forhindre det

Amiry-Moghaddam mener UD kan protestere, og kreve at kunstnerne enten får opphevet dommen mot seg, eller får en ny rettferdig rettergang.

– Norge kan faktisk forhindre at disse tilbringer sine beste år i fengsel. Dette er noe vi mener Norge bør reagere på, sier han.

– Nå som Norge har så gode relasjoner til Iran, så må dette komme menneskerettigheter til gode. Det holder ikke at de bare tar opp menneskerettigheter hver gang de møter iranske myndigheter. Nå har vi en konkret sak, og vi ber UD bruke alle sine kanaler for å forhindre at de kastes i fengsel.

– Hva synes du om norske myndigheters tilsynelatende manglende engasjement for saken, Kleveland?

– Det synes jeg er veldig skuffende. De har sikkert mye å gjøre i UD, men når man vet at det brenner og at de eventuelt blir hentet i morgen (tirsdag red.anm.), så må man skjønne hvordan situasjonen er. Jeg håper virkelig utenriksministeren og folkene i regjering tar tak i denne saken, sier hun.

– Gamle, religiøse menn

Da den tilsynelatende moderate politikeren Hassan Rouhani tok over som Irans president i 2013 etter «hardlineren» Mahmoud Ahmadinejad, var det mange som håpet at dette skulle føre til politiske endringer. Men menneskerettsorganisasjoner sier at antall henrettelser har skutt i været etter at Rouhani ble innsatt som president.

Menneskerettsorganisasjoner er heller ikke overbevist om at atomavtalen har ført til noe bedring i Iran. Iran inngikk en avtale om internasjonal innsyn i landets atomprogram, i bytte mot at internasjonale sanksjoner mot Iran ble opphevet.

Atomavtalen har ført til at internasjonale selskaper sikler på markedet, som har vært isolert fra omverden i flere år. Om lag 40 norske selskaper snuser på Iran, og vurderer å gjøre forretninger med regimet.

– Grunnen til at jeg synes det er utrolig trist at dette (domfellelsen av kunstnerne) skjer nå, er at man hadde håpet maktskiftet med Rouhani for tre år siden skulle åpne opp samfunnet, at det var mulig med en forandring, og at de politiske valgte organer likevel skulle kunne bidra til at ayatollahene måtte gi etter. Det er ett av de grunnleggende dilemmaene, at det er disse religiøse, gamle mennene som sitter og bestemmer mange viktige ting, sier Kleveland.

Kleveland besøkte Teheran på 1960-tallet, lenge før sjahen ble styrtet av mullaene i 1979. Hun har holdt taler i blant annet Unesco (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon), hvor hun da har kommet i kontakt med representanter for de mektige ayatollahene i Iran.

Nettavisen har forsøkt å komme i kontakt med den iranske ambassaden i Norge, men har ikke lykkes med å få en kommentar.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags