– Gjorde Nitedals-navnet verdenskjent

BOKSLIPP: Leder Tom Christophersen (t.v.) i Nittedal Historielag og forfatter Kai Jensen lanserte nylig boka «Nitedals Tændstikfabrik», som inngår som bok nummer elleve i Nittedal Historielags skriftserie. Foto: Sigbjørn Høidalen, Varingen

BOKSLIPP: Leder Tom Christophersen (t.v.) i Nittedal Historielag og forfatter Kai Jensen lanserte nylig boka «Nitedals Tændstikfabrik», som inngår som bok nummer elleve i Nittedal Historielags skriftserie. Foto: Sigbjørn Høidalen, Varingen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kai Jensen har på oppdrag fra Nittedal Historielag skrevet boka «Nitedals Tændstikfabrik – Markerud Fabrik 1863–1895».

DEL

«Nitedals Tændstikfabriks store eksport av fyrstikker gjorde Nitedalsnavnet kjent over hele verden», skriver Kai Jensen i boka om industrieventyret som startet på Markerud på Slattum i 1863.

Grunnleggeren var Johan Lauritz Sundt fra Farsund, som hadde kjøpt Markerud gård noen år tidligere. Fabrikken han bygde opp her i dalen, hadde på det meste rundt 150 ansatte, pluss at mange satt hjemme på gårdene og husmannsplassene og limte fyrstikkesker.

Etter 32 år, i 1895, var det slutt. Utenlandsmarkedet sviktet, og all produksjon ble overført til filialen på Grønvold i Oslo, som lå mer sentralt. Navnet besto. Fyrstikkesker merket «Nitedals» hadde fått en så god klang, at det fikk fortsette å klinge og klinger fortsatt den dag i dag.

Fra jordbruk til industri

– Historien om Nitedals Tændstikfabrik forteller om da industrien kom til Nittedal, om da «almuefolket» her i bygda fikk andre muligheter til å livnære seg enn gjennom å jobbe på jorda og i skogen. De som reiste industri, kom utenfra. De tilhørte gjerne en liten krets menn i Christiania som satt med nødvendige handelsprivilegier, forteller Jensen.

Norsk fyrstikkproduksjon startet i hovedstaden på slutten av 1830-tallet.

Pionér var Fritz Heinrich Frølich, som bygde opp Holmen Fyrstikfabrik på Tjuvholmen.

Da fabrikken brant i 1861, åpnet mulighetene seg for Johan Lauritz Sundt på Markerud, som overtok mye av utstyret til Frølich.

Frølichs sønn Georg opprettet senere, i 1883, Nitedals Krudtværk.

Da begynte det for alvor å lukte svidd av Nittedals næringsliv.

Lange arbeidsdager

Jensens bok handler i hovedsak om perioden 1863 til 1895, åra da det foregikk fyrstikkproduksjon på Markerud. Han trekker også opp noen store linjer.

– På 1800-tallet eksploderte folketallet i Norge, blant annet som følge av bedre kost med sild i tønner og poteter. Uten at industrien hadde skapt arbeidsplasser, kunne det gått ille. Samtidig sto industriarbeiderne i fare for å bli utnyttet, forteller Jensen.

Et kapittel i boka består av gamle intervjuer med fyrstikkarbeidere, hentet fra Norsk Folkemuseums samlinger.

Inga Frey, som ble født i 1869, flyttet til Nittedal og begynte å lime fyrstikkesker da hun var fire år gammel.

Da hun var ni, fikk hun arbeid på selve fabrikken:

«Vi hadde skole to dager i uken, sluttet klokken to, så var det å spise og løpe ned på fabrikken.»

Fri hadde de bare på søndager. Inga forteller om arbeidstidene de dagene det ikke var skole:

«Vi begynte kl. 6 om morgenen på fabrikken og holdt på til kl. 19 i mange år.»

Kai Jensen ble interessert i fyrstikkhistorien da han jobbet med den forrige boka si; «Nittedal. Kommunen med den grønne dalen». Da han holdt et foredrag på Markerud, så Nittedal Historielag muligheten.

Fortsatt synlig

– At vi ikke har hatt en omfattende og grundig framstilling av fyrstikkfabrikken i Nittedal, har vært et savn. Derfor engasjerte vi Kai til å skrive ei bok, forteller leder Tom Christophersen i historielaget.

Boka tar også for seg noe av etterspillet til industrireisinga på Markerud. Den berømte fyrstikkstreiken i 1889 er omtalt. Den utspant seg ved filialen på Grønvold, men noen av de ansatte var nittedøler.

Da fabrikken på Markerud ble nedlagt i 1895, ble bygningene revet og mursteinen solgt på auksjon. I låven på nordre Skøyen gård og i det gamle grisehuset på Aaraas gård lyser det fortsatt i teglstein fra Nitedals Tændstikfabrik.

– Gjennom Kulturverket Flammen er noe av fyrstikkhistorien vekket til live igjen. Men mye er ikke tatt så godt vare på. Rundt Markerud står det gamle arbeiderboliger og forfaller, sier Kai Jensen.

Fakta

  • Nitedals Tændstikfabrik ble grunnlagt som Markerud Stikkefabrik av Johan Lauritz Sundt, som eide Markerud. Produksjonen av fyrstikker startet i juli 1863.
  • Fikk utstyr, resepter og kundelister fra landets første fyrstikkfabrikk; Holmen Fyrstikfabrik på Tjuvholmen i Oslo, som brant i 1861.
  • I 1875 hadde fabrikken på Markerud 150 fast ansatte pluss at opp mot 500 personer, små og store, satt i hjemmene sine og limte fyrstikkesker.
  • I 1875 utvidet Sundt drifta gjennom å opprette en filial på Grønvold ved Etterstad i Østre Aker. Samme år ble Nitedals Tændstikfabrik AS stiftet.
  • I 1895, da utenlandsmarkedet sviktet, valgte styret å legge ned drifta i Nittedal og overføre produksjonen til Grønvold. Navnet «Nitedals» var så innarbeidet at det besto.

Kilde: Nitedals Tændstikfabrik, av Kai Jensen

Stor stab: Nitedals Tændstikfabrik på Markerud i Nittedal var en stor arbeidsplass. Her et bilde fra 1893.

Stor stab: Nitedals Tændstikfabrik på Markerud i Nittedal var en stor arbeidsplass. Her et bilde fra 1893.

Stort anlegg: Tegning fra rundt 1875 av fyrstikkfabrikken på Markerud.

Stort anlegg: Tegning fra rundt 1875 av fyrstikkfabrikken på Markerud.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken