Terningkast 5: Elegant og lettbeint

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Skaff deg RB+ og les alt – 5 kroner for 5 uker!

THE LOCH NESS MOUSE:

«The Loch Ness Mouse» (Voices of Wonder) 11 spor, spilletid: 39.03

Et kraftig anslag villeder litt, for innledende «Warm Circuitry» glir fort over i smekker og forsiktig pop. Her minner The Loch Ness Mouse veldig om engelske Prefab Sprouts «When Love Breaks Down». Forsiktig, dempet og likevel selvsikkert, trygt og med fint driv. Dette er elegant, sofistikert og melodiøst. Suveren dynamikk. Anne Lise Frøkedal bidrar med fin vokal. Albumet dras i gang med ett av høydepunktene.

Gjennom hele plata bærer arrangementene preg av å være svært gjennomarbeidede og fulle av små overraskelser. Til tider er de intrikate, som i «Restore My Ears», hvor strykekvartetten The Dark Horse Orchestra bidrar fint. Lettbeint og lett å like, og med Sondre Lerches stemme og gitar lurende i miksen.

«Bamboo (Love Is Not Cool» drar tempoet opp noen hakk, men fortsatt blir en sittende og sammenligne med Paddy McAloon og Prefab Sprout. Flott vokal fra Christina Høgetveit, fint driv og effektiv instrumentering.

Drivet vedvarer i «The Cherry Blossom In Japan», hvor arrangementet er strålende enkelt. Trommer og piano drar sangen, som er lødig fengende.

«Simple Song For A Bookstore» er som tittelen sier et enklere arrangement, Men her er stemningen mer melankolsk. En enkel, kort og fin sang.

«Pretend It's Not So» er en fin duett, litt svevende og atmosfærisk, full av keyboards. En elektrisk gitar ligger i bakgrunnen og hogger hele veien.

«A Different Life» er litt mer kantete, Her sklir tankene til Steely Dan. Gitaristene gjør en fin jobb bak den forsiktige vokalen. Koristene Magnus Hængslie og Thea Stapnes gir arrangementet fine fortettinger.

Et nytt høydepunkt følger. «Rain Checks» minner enda mer om Steely Dan. Både sangarrangementet og de insisterende, skarpe elgitartonene ligner. Dette kunne vært spilt av Denny Diaz eller Jeff Baxter. Sterk melodi, ustoppelig driv. Skarp eleganse.

«Write To Me Anything» er et svært kort, overraskende pusterom, Så følger den pirrende, lettbeinte «Epoxy», med fint trommedriv og nok en sterk melodi. Her kaster Jørn Åleskjær seg inn med en velplassert gitarsolo. Igjen er sangarrangementet ypperlig.

Albumet avsluttes med den lavmælte, melankolske «Tristesse», enda en fin duett, drevet av trommer, akustisk gitar, piano og et fint strykerarrangement. Her handler det om et sårt farvel, formulert blant annet slik: «Her back now already too far gone to touch» og «Sure Is Funny How Sad Shoulders Are All Meaning Of Exsistence In One Place».

Dette er The Loch Ness Mouses femte album. Bandet ble dannet av brødrene Jørn og Ole Johannes Åleskjær fra Høland i 1992. De har igjen komponert all musikk og skrevet de fleste tekstene.

Christina Høgetveit (sang, perkusjon), Svein Bergsaune (keyboards», Ådne Hovda (bass), Kristoffer Solvang (trommer) og Ingar Sandvær (gitarer) er de øvrige i bandet.

Med dette albumet, som utgis fredag, viser The Loch Ness Mouse at de hører hjemme i ypperste pop-klasse.

Dette er forseggjort, smekker og gjennomtenkt musikk. Høydepunktene er mange, og variasjonen er stor. De beste sangene er glimrende. De nest beste er også av god kvalitet. Hadde de vært et hakk skapere, hadde dette vært et helt perfekt pop-album.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags