– Hvitvin til ribbe er utsøkt!

Blid med Vin: Kari og Ola har tradisjonelt sett drukket øl og akevitt til julematen. Men de siste årene har stadig flere oppdaget at vin også egner seg godt. Morten Lund (59) ved Vinmonopolet i Lillestrøm mener vin er utmerket som drikkefølge til både ribbe og pinnekjøtt. Foto: Lisbeth Lund Andresen

Blid med Vin: Kari og Ola har tradisjonelt sett drukket øl og akevitt til julematen. Men de siste årene har stadig flere oppdaget at vin også egner seg godt. Morten Lund (59) ved Vinmonopolet i Lillestrøm mener vin er utmerket som drikkefølge til både ribbe og pinnekjøtt. Foto: Lisbeth Lund Andresen

Stadig flere bytter ut øl og dram med vin til julematen. Men hva skal man velge? Og mye garvestoff gir vel dundrende hodepine?

DEL

– Store og tunge flotte rødviner må ha masse garvestoff. Jo mer garvestoff, jo mer substans, kvalitet. Jo mindre garvestoff, jo mer pappvin, sier Morten Lund, nestleder ved Vinmonopolet i Lillestrøm der han har vært i 27 år. Men til sammen har han jobbet ved Vinmonopolet og rådet kunder i 37 år.

Skyld ikke på garvesyre

Morten Lund går ikke med på at det er likhetstegn mellom tanniner eller garvestoff og hodepine.

– Nei, nei, vær ikke redd for det, sier han.

– Det er ikke uvanlig at den beryktede garvesyren får skylden for å forårsake hodeverk. Men disse garvestoffene har med stor sannsynlighet veldig lite med hodepine å gjøre.

Mange velger hvitvin

– Hva vil du anbefale til ribbe, pølser og medisterkaker?

– Hvitvin er veldig anvendelig.

– Det høres helt feil ut?

– Men er det ikke. En Riesling er vanvittig bra til slik julemat, uten tvil. Husk at svinefettet er ikke kraftig, og Rieslingen byr på fin friskhet, og kompletterer, utfyller godt denne type mat.

– Vi tenker vel mest på hvitvin som drikken på terrassen om sommeren?

– Ja, det også. Men nå selger vi fantastisk mye hvitvin, så det har nok gått opp for stadig flere. Hvitvin passer også godt til pinnekjøtt, sier han.

Vinen du velger bør ha god syrestruktur, fylde og noe sødme.

Ikke for mye smak

– Hva med rødvin?

– Det kan du også velge, med omhu. Tunge rødviner som en Amarone må du sky som pesten.

–Hvorfor det?

–Den har for mye smak og fylde, og det er jo ikke meningen at julemåltidet kun skal smake rødvin. Nei, du må velge en vin som ikke er for kraftig, en toscaner for eksempel, friske og fine, sier Morten Lund.

Også annen rødvin egner seg; den bør ha frisk syre, ungdommelig frukt, og den må ikke være lagret på eik, som gir for mye tyngde.

– Husk at vinen skal gjøre maten og hele opplevelsen bedre. Den skal ikke dominere måltidet.

– Hva med vin til lutefisk?

–Musserende går veldig bra.

Temperatur og glass

Det at vinen skal serveres romtemperert gjelder ikke lenger. I dag har de fleste 20 til 24 grader i stua.

Uttrykket oppsto da folk hadde 16 til 17 grader i stua, og det er den temperaturen rødvin bør ha i dag, hvitvin kjøligere.

– Rødvinsflaska kan gjerne settes i kjøleskapet en halv time før servering, sier Morten Lund.

– Spiller det noen rolle hva slags glass man server i?

– Absolutt. Glasset bør ikke ha form som en trakt, men som tulipan. Slik tar det best vare på bouqueten og gir i det hele en bedre opplevelse av vinen.

Vi handler mat for nesten 5.000 kroner

Tall fra Hovedorganisasjonen Virke viser at nordmenn i snitt handler mat, drikkevarer og andre dagligvarer for 4.460 kroner hver i desember–20 prosent mer enn i en vanlig måned.

– Nordmenn er veldig glad i tradisjoner, og god mat og drikke er viktig for å få den rette julestemningen, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.

I desember vil vi handle mat, drikke og andre dagligvarer for totalt 23,4 milliarder kroner. Vel 81 prosent av handelen skjer i dagligvarebutikker–men også vinmonopolet, taxfreesalg, kiosker, bensinstasjoner, helsekostbutikker og forretninger for frukt, grønt, fisk og godterier har godt besøk i julen.

– Julen er en tid for tradisjoner, enten man reiser hjem til jul, eller vil gjenskape barndommens smaker, forteller Størksen.

Tall fra Matprat viser at vi ikke er særlig eksperimentelle på selveste julaften, men spiser stort sett det samme hvert år.

– 67 prosent av østlendingene vil ha svineribbe, og 69 prosent av vestlendingene vil ha pinnekjøtt på julaften, slår Størksen fast. Dette tallet er nokså stabilt, og viser at særlig julaften er en kveld der menyen er svært tradisjonsrik, sier Ingvill Størksen.

Det er lenge siden forbrukerne bare kunne velge mellom røkt og urøkt pinnekjøtt. Eksempelvis har Jacob’s på Holtet i Oslo hele 27 ulike typer pinnekjøtt å velge mellom. Bevisste kunder kan finne julemat laget etter samme tradisjon og oppskrift som de er vant til fra sin hjembygd, som eksempelvis tørrmodnet ribbe eller eldhusrøkt pinnekjøtt.

– Hele 85 prosent av norske forbrukere sier at de gjerne vil prøve norsk lokalmat. Forbrukerne kan glede seg over et utvalg på nær 1.500 norske lokalmatprodukter, sier Størksen.

Ifølge Matprat er det prosent av oss som velger vegetarmat på julaften.

Julemat i Norden; julskinke, flæskestek og røkt lammekjøtt

Svenskene ønsker hverandre god jul og er kjent for sitt julbord, bugnende av blant annet julskinke, köttbullar, sylte, sild, gravlaks og Janssons frestelse. Lutefisk med all slags tilbehør er også populært, skriver matprat.no.

I danske hjem ønsker de hverandre glædelig jul, og på bordet står flæskestek, helstekt and eller gås med rødkål, brunede poteter og ripsgelé som troner på bordet på julaften. Til dessert må det være ris à la mande, riskrem med mandel og kirsebærsaus.

Hyvää joyula sier de i Finland. Finsk julemat kan til forveksling likne den svenske, med skinkestek som det mest tradisjonelle. Skinka blir ofte servert med kokte grønne erter og med en eller flere såkalte lådor, eller puddinger bakt i ovnen med potet, gulrot, kålrot eller lever. Gulrot-lådan er laget av risgrøt som blir blandet med revet gulrot, fløte og egg og bakt i ovnen. Lever-lådan inneholder også ris og fløte, og smakes til med krydder og rosiner. Og det skal ikke mangle på noe; rødbetesalat, soppsalat, sild, gravlaks, kaviar og piroger er noe av det som hører hjemme på et finsk julebord.

På Island ønsker de hverandre gledileg jol. Hangikjøt, eller røkt lammekjøtt har i flere generasjoner vært den mest tradisjonelle julematen, servert med hvit saus, poteter og grønnsaker. I dag er det nesten like vanlig å servere rype, reinsdyrkjøtt, kalkun eller glasert skinkestek. Lille julaften er det vanlig å spise «kæst skata», raket skate (fisk), kokt og servert med lammefett, poteter og mørkt rugbrød, ifølge matprat.no.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags