Ny roman fra Bjørn Dahl

Bjørn Dahl er ute med sin nye roman "Krigerne". Krigerne er full av dramatikk og spenning. En roman handler som oftest om det som kunne ha skjedd, og det gjør også denne. Mye har likevel bakgrunn i virkeligheten, noen av hendelsene har virkelig skjedd. Gjennom samtaler og opplevelser i Libanon under arbeidet med romanen Når fuglene slutter å synge (utgitt 2015), kom stoffet til Krigerne: Hjelpearbeidere og veteraner fra fredsbevarende tjeneste og sivile som var blitt hardt rammet av krig, fortalte sine historier.

Innsendt 

Det første kapitlet i Krigerne er et tilbakeblikk. Det er julaften 2006: «Gjennom ei smal glenne, et hogstfelt som gikk fra sjøen og helt opp på åsen, så han Skrukkelisjøen strekke seg flatt gjennom dalen. Isen hadde ligget lenge allerede. Resten av åsen var storvokst, snødekt granskau. Ubevegelig. Død.» En brutal kriminell handling blir deretter begått. Hvem som begår ugjerningen, får ikke leseren svar på før mot slutten. Dette er likevel ingen kriminalroman, fokus rettes i større grad mot andre handlingstråder, som det er mange av.

Krigerne er en farlig spennende historie der hovedhandlingen foregår høsten 2015, i Hurdal, Libanon, Syria og Oslo. «Den arabiske våren» er for lengst gått over i heit sommer og blodig høst: I Syria pågår en nådeløs borgerkrig, millioner er på flukt. Den kvinnelige hovedpersonen, en norsk hjelpearbeider, bruker kreative og langt fra lovlige metoder for å reise midler til innsats i krigsområder. «Nøden må bekjempes med hjerte og hjerne, her hjelper ikke stål, hadde Minken sagt. Hun måtte være den største av krigerne», reflekterer Bern, kjæresten hennes. «Minken patruljerte prosjektene og vant hundrevis av små slag.»

Bern er en krigstrøtt Unifil-veteran som uforvarende vikles inn i et komplisert spill det viser seg umulig å komme ut av uten å ta i bruk hardhendte virkemidler. For også Bern er en kriger, han er av taterslekt og kan slåss. Det har en litt for tøff oppvekst lært ham.

Konfliktene i Midtøsten tegnes ikke i svart/hvitt – virkeligheten er for kompleks til det, men sivilbefolkningen fortjener som i alle kriger ensidig sympati. I Norge gikk likevel diskusjonen om grensene burde stenges i 2015, og i Sverige brant flyktningmottak. I Paris angrep IS-terrorister et konsertlokale. Europa skalv. Hovedpersonene vender under trussel fra IS tilbake til Norge, men blir hjemsøkt av nye trusler. Ikke engang i Hurdals djupe skoger er de trygge.

I Krigerne tegnes ingen enkle helteskikkelser. Hovedpersonene kjemper med sine svake sider, men viser også sterke menneskelig kvaliteter og utholdenhet i kampen for det de tror på. Problemstillinger som hvor grensene går mellom skyld og uskyld, løgn og fortielse blir reist. Og helliger virkelig målet middelet, spør Bern seg. 

Krigerne er en fortelling det skal være vanskelig å legge fra seg. Krigerne er spenning til ettertanke.