Den kaldeste avstanden er til de nærmeste

Av
DEL

InnsendtEtter å ha lest de fem novellene i Line Madsen Simenstads debutsamling Dronning Maud Land ble jeg sittende og tenke på hvordan det alltid vil være så mye som ikke blir sagt. Så mye vi ikke klarer å kommunisere. Så mye vi ikke helt klarer å forstå selv. Hva betyr dette for de relasjonene vi har? Vil vi noensinne kunne ha relasjoner som er så nære som vi ønsker? Simenstad vekker slike tanker gjennom å gi oss innblikk i situasjoner der det er behov for noen å støtte seg på, men avstanden er for stor mellom karakterene. Hun illustrerer hvordan mennesker er adskilt, men likevel søker nærhet til hverandre.

Novellene i Dronning Maud Land handler alle om forskjellige ting. Det de har til felles er hvordan alle tar for seg nærhet og avstand i relasjoner. Mange av karakterene søker etter nærhet, men ender ofte opp med å føle på ensomhet. De møter et skille mellom dem og de de skulle ønske de var nærmere.

Det ligger en kulde i alle novellene, enten det er settingen som er kald, som i «Kondolerer» der det er minus 19 grader, eller om det er kulden som skyldes avstanden mellom karakterene. Det er også en gjennomgående kvalitet over hvor følsomt og forsiktig karakterene blir skildret. Simenstad viser oss mennesker som har det tungt. Mennesker preget av vonde følelser det er lett å kjenne seg igjen i. Hun forteller ikke hva karakterene føler, men viser det. Det ligger tanker og følelser under overflaten som vi ikke når, men må gjette oss frem til. Denne barrieren mellom oss som lesere og karakterene minner i stor grad om avstanden mellom karakterene i novellene. Det er med på å understreke at det er en avstand mellom alle mennesker som vi ikke kommer unna.

Månedens bokanbefaling blir skrevet av bibliotekansatte fra Nedre Romerike. Les flere anbefalinger på bibliotekrom.no



Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags