Forlot Norge for å kjempe mot IS: – Jeg brukte 50.000 kroner bare første uka på å kjøpe våpen, ammunisjon og utstyr

"Mike" dro til Nord-Irak for å delta i kampen mot IS.

"Mike" dro til Nord-Irak for å delta i kampen mot IS.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I 2014 reiste den norske soldaten «Mike» fra Romerike til Nord-Irak for å kjempe med de kurdiske peshmerga-styrkene mot IS.

DEL

– Jeg er ikke i tvil om at jeg tok det riktige valget, og angrer ikke. Men det er klart jeg har sett og opplevd mye forferdelig i løpet av de to årene, sier «Mike».

Sist lørdag kom boka «Min kamp mot kalifatet» ut. Boka ligger nå på åttende plass på lista for bestselgende generell litteratur.

Boka har han skrevet selv, under pesudonymet Mike Peshmerganor. Under hele oppholdet i Irak dokumenterte han sine opplevelser på Instagram under navnet Peshmerganor, der han har 173.000 følgere.

– Det var Instagram-kontoen som finansierte oppholdet mitt. Jeg brukte 50.000 kroner bare første uka på å kjøpe våpen, ammunisjon og utstyr. Det var donasjoner fra følgerne mine som gjorde at jeg klarte å finansiere det. Jeg fikk ingen lønn fra peshmerga og heller ikke fra Norge, sier "Mike".

"En selfie jeg tok og sendte hjem til kjæresten min i Norge. Jeg har på meg et selvmordsbelte vi tok fra en død terrorist. Av en eller annen grunn ble hun ikke imponert", skriver "Mike" om dette bildet.

"En selfie jeg tok og sendte hjem til kjæresten min i Norge. Jeg har på meg et selvmordsbelte vi tok fra en død terrorist. Av en eller annen grunn ble hun ikke imponert", skriver "Mike" om dette bildet.

– Jeg lever et helt vanlig liv

Han er kurder og ble født i Irak på 80-tallet mens krigen raste mellom Iran og Irak. Foreldrene flyktet til Norge, og "Mike" vokste opp i en liten norsk småby. For ti år siden flyttet han til Romerike.

– Jeg lever forsåvidt et helt vanlig liv, med samboer og hund, sier han.

Det er av hensyn til familien og naboer han ikke ønsker å stå fram med fullt navn eller fortelle eksakt hvor på Romerike han bor. 

– Jeg har ikke lyst til å bli gjenkjent som «han som kjempet mot IS», sier «Mike».

Den tidligere Telemark bataljon-soldaten fikk sin trening i det norske Forsvaret. Helt fra han var liten har han vært fasinert av krig.

Da han bestemte seg for å reise til Irak var det ikke det politiske engasjementet for kurdernes sak om ble avgjørende, men ønsket om å delta i en ekte krig. All treningen i Telemark bataljon hadde gjort ham rustet til kamp. Han følte at det var riktig at han skulle dra til Irak for å bekjempe ISIL.

– Det politiske engasjementet har kommet etterhvert, og det er klart jeg er opptatt av kurdernes kamp. Det var det som skjedde i Sinjar som ble utslagsgivende for at jeg tok valget om å dra, sier han.

I 2014 ble byen Sinjar med 23.000 innbyggere omringet og senenere erobret av ISIL. ISIL hadde tydelig proklamert at deres mål var å utrydde de kurdiske yezidiene, som bodde i dette området.  Tusenvis massakrert eller solgt som slaver, mens resten av befolkningen flyktet.

Bildet er av "Mike" (t.h) sammen med en av de lokale soldatene.

Bildet er av "Mike" (t.h) sammen med en av de lokale soldatene.

– Kunne ikke sitte rolig og se på

Bildene fra Sinjar brant seg fast på netthinnen. For "Mike" ble det helt umulig å sitte hjemme og se på hva som skjedde i områdene der han var født.

Han bestemte seg for å dra til Erbil i Nord-Irak for å slutte seg til de kurdiske styrkene som kjempet mot ISIL der.

– Jeg kunne knapt språket og har alltid følt meg mer norsk enn kurdisk. Så det var ikke lett å få innpass i starten.

I boka har han beskrevet hvordan han ved en tilfeldighet dumpet bort i en tysk kurder som hjalp han inn i en av peshmergas avdelinger.

At han som var norsk soldat fra Telemark bataljon valgte å dra til et annet land for å kjempe har gjort at han har brent alle broer i forhold til sin tidligere arbeidsgiver, Forsvaret.

– Det skapte mye oppstuss i Rena leir, der jeg jobbet, og jeg skriver også om det i boka, sier "Mike".

Siden peshmerga-styrkene regnes som en del av det irakiske forsvaret, får det ingen konsekvenser for "Mike" at han valgte å slutte seg til styrkene. Det er ikke forbudt for norske soldater å kjempe i krig i utlandet, så lenge de deltar for en statlig styrke.

Jeg hadde en fantastisk opplevelse hos en humanitær organisasjon nylig. Skulle ønske jeg kunne hjelpe flere, skriver "Mike" om dette bildet, som er hentet fra hans Instagram-konto.

Jeg hadde en fantastisk opplevelse hos en humanitær organisasjon nylig. Skulle ønske jeg kunne hjelpe flere, skriver "Mike" om dette bildet, som er hentet fra hans Instagram-konto.

Vurderer å dra tilbake

"Mike" har ikke helt slått fra seg tanke på å reise tilbake til Irak, men har lagt reiseplanene på is etter den siste dramatiske utviklingen denne uka. Mandag jaget irakiske styrker kurderne ut av den kurdiskkontrollerte byen Kirkuk.

Situasjonen i området er uavklart og alle flyplasser er stengt etter at irakiske regjeringsstyrker tok kontroll over de oljerike områdene rundt Kirkuk. I dag har det vært harde kamper mellom irakiske og kurdiske styrker ved Kirkuk og over 30 kurdiske peshmergasoldater skal være drept i kampene.

"Mike" ser ikke bort fra at han en dag kommer til å reise tilbake til Irak for å kjempe for kurdisk uavhengighet. Kurderne i Nord-Irak har lenge ønsket en selvstendig stat, og i september stemte over 90 prosent av kurderne for løsrivelse fra Bagdad.

Fakta om kurderne i Irak

Det bor rundt 5 millioner kurdere i Nord-Irak.

Irakisk Kurdistan fikk utvidet selvstyre fra Bagdad i 2004.

Regionen styres i dag av Kurdistans demokratiske parti (KDP).

KDPs leder Masoud Barzani er president, selv om perioden hans utløp for to år siden. Nevøen Nechirban Barzani er statsminister.

Mens KDP står Tyrkia nær, har opposisjonen i Kurdistans patriotiske union (PUK) tette bånd til Iran.

KDP og PUK har begge militser, kjent som peshmerga.

Den KDP-dominerte militsen i Arbil mottar militær støtte fra Norge og andre vestlige land, som et ledd i krigen mot ekstremistgruppen IS.

Barzani avholdt en folkeavstemning om uavhengighet 25. september, til protester fra opposisjonen, myndighetene i Bagdad og naboland.

Over 90 prosent stemte ifølge kurdiske myndigheter for uavhengighet, men Bagdad har erklært avstemningen for ugyldig.

Tyrkia, Iran og Syria har også en betydelig kurdisk befolkning. Kurderne er den fjerde største folkegruppe i Midtøsten.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags