Terningkast 3: Akk, så vakkert - akk, så platt

Hei, hvor det går!: : «Birkebeinerne» er et temmelig heftig fotografert stykke Norgeshistorie. Dessverre har den ikke så mye mer å by på.FOTO: Paradox Film

Hei, hvor det går!: : «Birkebeinerne» er et temmelig heftig fotografert stykke Norgeshistorie. Dessverre har den ikke så mye mer å by på.FOTO: Paradox Film

Artikkelen er over 2 år gammel

Lurer du på hvorfor Facebook-veggen din okkuperes av Instagram-friskuser på tur over Raudfjellet iført kroppskondom og skøyteski hver vinter? Ikke det, nei. «Birkebeinerne» gir deg opplevelsen av samme skirenn – uten blåswix, Ullvang-sokker og Jon Almaas.

DEL

Film

Anmeldelse

«Birkebeinerne»

Norsk eventyr. Regi: Nils Gaup Aldersgrense 12 år.

Året er 1204. De kongelojale birkebeinerne og kirke-sponsede baglerne kriger om kontrollen over Norge. Kong Sverre blir myrdet av sin egen bror, og etterlater seg en uekte sønn som eneste håp for landets framtid. Til å beskytte kongsemnet settes to birkebeinere, som skal frakte poden over fjellet – med baglerne hakk i hæl. Den viktigste norske skiprestasjonen gjennom tidene er et faktum (sorry, Dæhlie).

For å ha sagt det med en gang: «Birkebeinerne» er et helt greit forsøk på hjemmelaget epos om konger i krig. Slik kinomat er langt fra hverdagskost her til lands, og publikum vil trolig trekke sultne til kinoene. Vel fortjent, når alt kommer til alt.

Med det sagt: Man bør klare å få mer ut av 51 millioner kroner og det mest rikholdige stykket Norgeshistorie man kan komme over. Igjen er spilletiden så vidt over de obligatoriske 90 minuttene, igjen er manuset skrevet med relativt ustø penn, og mye av skuespillet like stivt som skiene det framføres på.

Jeg vet: Statsborgerskapet henger i en tynn tråd nå. Likevel må det dessverre stadfestes ar «Birkebeinerne» ikke er den storslåtte eventyrfilmen den har hatt både potensial og talent til å være. Hør bare på dette stafettlaget: Nils Gaup – filmindustriens mest meritterte regissør; Jakob Oftebro – for tiden Skandinavias travleste skuespiller; Peter Mokrosinski – fotografen som fanget «Ondskapen på film, for ikke å nevne «Millennium»-trilogien.

Likevel skytes det flere bomskudd. Riktignok få fra Mokrosinski: «Birkebeinerne» er så proppfull med vakre naturbilder at den like greit kunne vært en påkostet reklamefilm for Den Norske Turistforening.

Det er i all hovedsak manus og regi som svikter. «Birkebeinerne» favner ikke bredt nok. Den tar seg ikke bryet med å bygge ut andre karakterer enn Oftebro og Hivju, ei heller skildre omfanget av borgerkrigen som visstnok raser rundt dem. Det snakkes mye om det, men det gjennom dialog med en svak eim av amatørteater. Noe som igjen gjør det vanskelig for Oftebro, Hivju – og alle de andre norske kjentfolkene som popper opp overalt – å briljere.

Briljere gjør heller ikke kampkoreografien – som er langt mindre stilren enn resten av filmen. Til tider sjarmerende råskap – altfor ofte stakkato.

«Birkebeinerne» er norsk film på sitt aller største. Og om ikke annet, fortjener Nils Gaup & co. all honnør for forsøket. Flere slike mottas med stor takknemlighet. Dessverre bærer «Birkebeinerne» nettopp preg av å være en prototyp på et norskprodusert epos: Den har godt synlige voksesmerter.

Fotografi, kostymer og lyddesign er derimot av toppklasse, og så fort manusarbeidet holder samme nivå blir det spennende å se filmindustrien dykke dypere ned i eventyrboka vi kaller Norgeshistorien.

Imens kan du i det minste oppleve Birken slik den er ment å oppleves: Uten svette selfies.

Øystein Tronsli Drabløs

Vinn billetter til "Birkebeinerne"

Fotografi, kostymer og lyddesign er derimot av toppklasse

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags