Les våre ferske bokanmeldelser!

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Innsendt «Lothepus: Går det til Helvete, så går det til Helvete»

Fortalt til Finn Tokvam

Det Norske Samlaget, 2017


Denne rabagasten, klovnen og urokråka, Lars Einar Lothe har en appell og sjarm som går rett hjem hos veldig mange i vår regulerte og trygge tilværelse.

Han gir ut plater uten å være noen sanger, og han gir ut bøker uten å være forfatter. Men der har han heldigvis Finn Tokvam som fører pennen. For Lothepus’ historie er formidlet med humor og varme. Og alvor!

Boken er en biografi fra Lars Einars tidligste år frem til slik vi kjenner ham via TV-seriene Fjorden Cowboys og Farmen kjendis. Vi får hans livshistorie fra en barndom preget av mye frihet og oppfinnsomhet. Omgitt av fjord og fjell, ras, 50-soner og anleggsmaskiner. Det ga seg selv, han ble sprengingsbas.

Det tiltalende ved denne karen, arbeidsmiljøet og kulturen er å kunne se at man kan lage seg et liv basert på hardt arbeid kombinert med både villskap og mjukhet. For til tross for at kulturen kan fremstå som mannssjåvinistisk, så ser jeg ingen tegn til undervurdering eller forkleinelse av kvinner i boka, tvert imot. Kona «ho Randi» og de andre kvinnfolka får anerkjennelse og respekt for sin innsats og tålmodighet. Men Lothepus innrømmer at han ikke er særlig romantisk av seg, og at kvinnfolk ikke er så lette å forstå seg på alltid.

Og så vil ho gå tur hand i hand. Kva i helvete skal eg gå oppi vegen og leie ho i handa etter? Det er flautt. Og kvifor skal vi gå? Vi har jo bil.

I boka til Lothepus får vi høre om festing og spetakkel, friheten, naturen, jakt og fiske, seiltur til Shetland og ekspedisjoner til fjerne strøk. Han forteller om konkurs, biler, gravemaskiner, våpen, hvordan ri i fylla, alle slags rare påfunn, og selvfølgelig sprenging. Alt sammen veldig macho.

Det mest utleverende i boka er når han forteller sorgen og reaksjon etter at lillebroren Stian døde i en ulykke, og om hvordan han fortrengte episoden og gravde seg ned i arbeid. Dette var ikke en bra løsning, det ender med et sammenbrudd i full offentlighet. Han har lært en lekse, han skjønner at å ha psykiske utfordringer er ikke noe å skamme seg over. Han råder folk til å søke og ta imot hjelp.

Vi menn må skjerpe oss. Vi synest at det er flautt å gå til psykolog. At det er eit nederlag. Eg tenkjer slik sjølv også, men det er jo ikkje bra. Det er ikkje slik det skal vere.

Det er en lettlest bok til tross for at den er skrevet på klingende hardangersk. Dialekten inklusiv den likefremme banningen samt de gode illustrasjonene gir leseren et helhetlig bilde av dette miljøet.

Anbefales!

Denne bokanbefalingen er skrevet av Kari Kjos, bibliotekar ved Skedsmo bibliotek

«ABC»

Mari Kanstad Johnsen

Gyldendal, 2017


ABC-boka i ny og bedre drakt

ABC-boka har aldri vært den mest spenstige sjangeren innen barnelitteratur. Den er ofte statisk med sider som er tettpakket med illustrasjoner for hver bokstav. ABC-boka er sjeldent viet noen god historie, men er av natur mer pedagogisk. Den er nyttig, men kanskje ikke den mest spennende litteraturen vi har. Mari Kanstad Johnsen har i «ABC» klart kunststykket å levendegjøre sjangeren og gjør den både spennende og lærerik.

Anna og mormor er på vei hjem fra barnehagen når det plutselig faller en gullring rett i hodet på Anna. Til Annas store skuffelse så får hun ikke beholde ringen. Mormor insisterer på at de må finne ut av hvem som egentlig eier den. Det eneste naturlige stedet ringen kunne falt fra er boligblokken like ved. Slik begynner den strabasiøse ferden gjennom boligblokken helt fra leilighet A til Å.

I blokken møter Anna og mormor en rekke finurlige dyr og morsomme karakterer. Ringen er altfor liten for giganten i leilighet G. Ingen i leilighet P eier en ring, men det er mye annet rart der, blant annet en Picasso på veggen og masse pizza og pølser, som passer fint siden Anna begynner å bli sulten. Forholdet mellom Mormor og Anna er nydelig beskrevet og man blir genuint glad i duoen.

Mari Kanstad Johnsen leker seg opp gjennom etasjene med enkle og ekspressive tegninger. I hver fargeglad leilighet er det detaljer som er artige både for store og små. Det er ikke alle bokstavene som er like lette å finne ord på, men Kanstad Johnsen gjør noen fine grep som levendegjør til og med W, X, Y og Z. Mellom de fargerike leilighetene så er den hvite trappeoppgangen et fint avbrekk. Den gir leseren (og Anna og Mormor) et lite pust i bakken før neste helsprø leilighet åpenbarer seg.

«ABC» er et løft for sjangeren og har satt en ny standard. Jeg håper det blir en klassiker som flere barn vil stifte bekjentskap med når de endelig skal lære seg alfabetet. Mari Kanstad Johnsen er en nydelig illustratør og forfatter, og det er bare å glede seg til flere perler fra henne.

Denne bokanbefalingen er skrevet av Sara Beskow, bibliotekar ved Skedsmo bibliotek

En forfriskende krimbok

«Høyt henger de»

Lene Lauritsen Kjølner

Schibsted forlag, 2014

«Høyt henger de» er en sprudlende, morsom og forfriskende krimbok. Dette er første boken i serien om privatdetektiven Olivia Henriksen. Olivia bor på den idylliske øya Ankerholmen. Hver eneste dag går hun tur med hunden Dino. En morgen finner hun en forlatt grønn sykkel. Sykkelen blir bare liggende der og er et mysterie i seg selv. På en av spaserturene stikker Dino av. Olivia finner han igjen hysterisk bjeffende. Der finner hun også hovedstadsadvokaten Fritjof Pedersen dinglende i enden av et rep på verandaen til Nilsens hytte. En ikke så hyggelig oppdagelse så nær Olivias hjem. Mens politiet jobber med saken kan ikke Olivia la være å stikke nesen sin bort i politiets saker. Litt etter litt starter Olivia sin egen etterforskning. Boken er full av ulike typer mennesker som man fort får et forhold til. Vi møter blant annet den fargerike venninnen Mona og Olivias snille bror Oskar. Etterhvert kommer det også en kjæreste, Torstein, inn i bildet. Lene Lauritsen Kjølner debuterte i 2013. Hun fikk Maurits Hansen-prisen for beste norske krimdebut i forgående år. Hansen regnes av mange som forfatter av verdens første kriminalroman.

Denne bokanbefalingen er skrevet av Unni Breen Vinge, Nannestad bibliotek

«Grensa»

Alessandro Leogrande

Cappelen Damm, 2017

Vi har sett TV-bildene og hørt nyhetene. Om overfylte båter med flyktninger. Tusenvis av mennesker som drukner i Middelhavet i et desperat forsøk på å nå Europa. For å nå det de anser som drømmen om et bedre liv, vekk fra fattigdom, vekk fra krig og diktatur. Hvem er disse menneskene? Hvor kom de fra? Hva er deres historie? Hvordan havnet de i den båten som forliste utenfor Lampedusa en høstkveld i 2013? Hvorfor var 360 av 366 passasjerer om bord i båten fra Eritrea? Hva er det med dette lille landet øst i Afrika som gjør at befolkningen rømmer landet i hopetall?

Alessandro Leogrande tar oss med bak nyhetene. Han forteller historiene til smuglerne og flyktningene, både dem som overlevde og dem som endte sine dager på Middelhavets bunn. Dette er en rystende fortelling om enkeltskjebner, men Leogrande vil noe mer enn å fortelle sterke historier. Han vil gi oss forståelse og bakgrunnsinformasjon slik at vi kan forstå bakteppet for tragedien som utspiller seg på Middelhavet hver eneste dag året rundt.

Vil du forstå flyktningkrisa bedre, anbefales denne boka på det varmeste.

Denne bokanbefalingen er skrevet av Trine Kjus, leder for kultur og magasin i Romerikes Blad

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken