Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Rå og brutal krimroman

Artikkelen er over 4 år gammel

Roman

Anmeldelse

Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna: «Operasjon Hades»

Cappelen Damm, 350 sider

Glem det du kjenner av kriminelle nettverk i Norge fra før: Nå står man overfor en internasjonal kriminell organisasjon fullstendig blottet for skrupler, som med sin nådeløse framferd vil vise at de ikke skyr noen midler for å nå sitt mål.

Narkotikaomsetning er et nøkkelord i «Operasjon Hades», der nye russiske kriminelle skal presse ut de etablerte konkurrentene i Norge.

Når denne virksomheten utilsiktet havner på kollisjonskurs med en ny og militant dyrevernsorganisasjon, må det selvsagt ende at unge dyrevernere blir bestialsk maltraktert og nedgravd i kumøkk.

Som vanlig er det politispaner Axel Th. Munthe og kollega Torbjørn «Tobben» Tollefsen som må trå til og de er til og med de eneste som kan hindre at landet vårt vil bli endret for alltid.

Allerede fra første side er det fullt drama og raskt blir Tobbens tyster Bjørnar Simonsen drept.

– Vi har fått et rykte på oss for å treffe smertefullt godt med temaene i våre bøker.

I ettertid kan ikke Tobben tilgi seg selv tabben som førte til at dette drapet kunne begås.

Senere blir han selv sterkt rammet ved at kona blir grisebanket av folk fra det kriminelle nettverket som en advarsel om at han må ta seg i akt. Og hans datter er selvsagt en del av dyrevernsorganisasjonen.

Samtidig tårner det seg opp problemer for begge to, ikke minst når en karrieredrepende beskyldning blir rettet mot Tobben og begge må legge et uhørt stort offer i potten for å lykkes.

Det mangler verken på spenning eller vold i denne romanen, som er duoens beste så langt. Det har forfatterne vært flink til gjennom alle sine fire romaner om Axel og Tobben. Som lesestoff flyter den svært godt og romanen kan være vanskelig å legge fra seg. Ikke minst siden den har spenning fra ende til annen.

Det største ankepunktet denne gangen er at Axel og Tobben gjør såpass mange amatørmessige feil og vurderinger at det virker litt rart at det norske samfunnet ville ha bli evig forandret uten dem.

Ikke minst når man befatter seg med ting på hjemmefronten som i hvert fall ikke ligger langt unna korrupsjon.

Råskapen i romanen ser vi daglige eksempler på i fjernsynet, og russisk mafia får større og større innpass i Vest-Europa.

At politifolk også roter det til for seg selv ser vi jo også daglig eksempler på.

 

Kommentarer til denne saken