RB-BLOGGER ANJA LEELA HAGELER: – Ingen må få vite hvem jeg er

«hemmelig» barn: Bare familien vet at Anja Leela Hageler er mer enn en turist på besøk. FOTO: PRIVAT

«hemmelig» barn: Bare familien vet at Anja Leela Hageler er mer enn en turist på besøk. FOTO: PRIVAT

Av

Anja Leela Hageler er i Sri Lanka for å bli kjent med sin biologiske familie. Dette er hennes tredje blogginnlegg fra reisen.

DEL

«Min biologiske far døde, min mor har fortalt meg at hun sørget mye. Hun mistet mannen hun elsket. Hun ble alene og var gravid med meg i magen.

En stund etter at min mor leverte meg på barnehjemmet fant hun seg en ny mann, en mann som etter hvert skulle vise seg å ikke være så snill. Han drakk og var voldelig.

Min mor fikk fem barn, de er mine halvsøsken. Min yngste søster har fortalt hvordan han slo dem og rev dem etter håret. En dag hadde han kuttet opp moren min med kniv i hodet sånn at hun måtte på sykehuset og sy. Det gikk heldigvis bra, men kunne gått veldig galt. Det er trist å tenke på at de har vært redde og hatt det så vondt så lenge. Min mor har hatt et tøft liv.

Mannen til moren min døde av sykdom for 6 år siden. Den yngste søsteren min sa på engelsk «no problem» at min pappa døde» min yngste søster begynte å le, og vi lo begge to. Jeg hadde selvfølgelig klump i halsen og syntes det var vondt å høre på. Men vi lo begge to etter det utsagnet. Det er nok så vondt for henne å tenke på at det å le det bort er godt for henne.

Det hadde nok ikke vært mulig for meg å treffe moren min hvis mannen hennes hadde levd i dag.

Det sitter godt i kulturen at det ikke er akseptert å få barn utenfor ekteskap. Men også dette med skam og frykten for å bli utstøtt av samfunnet.

Det er derfor ingen i landsbyen jeg bor i nå må få vite hvem jeg er. Jeg tror mange forstår det, men de sier ingenting, de godtar det. Det de ikke vet har de ikke vondt av. Det var sånn tidligere i Norge også, de som fikk barn utenfor ekteskap var ikke akseptert. Mange forsto det, men sa ikke noe.

LES  OGSÅ:

Det er litt rart at det kommer en turist (meg) fra Norge, som reiser til en landsby langt inni bushen og ser ut som dem, og ligner på familien som jeg bor hos. Familien min sier at jeg er en venn av dem, men jeg vet ærlig talt ikke helt hva de sier. Jeg bryr meg ikke om det, så lenge de har det bra, så spiller det ingen rolle for meg. Alle i landsbyen er hyggelig og interessert i hvem jeg er og i Norge.

Men det er ingen som forstår at jeg er turist, jeg ser jo ut som dem. Alle snakker singalesisk til meg, men jeg forstår ikke en « dritt» De synes det er rart, selvfølgelig. Det føles nesten som jeg har havnet på en annen planet. Alt er så annerledes. Men jeg har det så bra her.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags