Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg må kjøres til et sted hvor det ikke er så mange mennesker

Artikkelen er over 2 år gammel

RB-blogger Anja Leela Hageler har egen sjåfør på Sri Lanka som kjører henne til et sted der hun kan løpe.

Jeg bor i en liten landsby i jungelen med fjell på begge sider. Elven renner fra fjellet og ned i landsbyen. Alle bruker elven til å vaske seg selv og vaske klær. Det er en skole og et tempel i nærheten. For meg er dette et perfekte sted å bo. Her er det stille og rolig, lite forurensning, folket her driver med jordbruk.

LES OGSÅ:

Når jeg står opp 05.30 om morgenen er huset allerede fult av liv, og støynivået er høyt. Gjennom den tynne tredøren på rommet mitt kan jeg høre barnestemmer og søsteren min som romsterer på kjøkkenet. Alle tantebarna mine blir vekket en etter en.

Jeg løper nesten hver dag opp i fjellet. Jeg har egen sjåfør, sjåføren kommer å henter meg 06:30. Det er ikke som hjemme på Eidsvoll, der kan jeg ta på meg løpeskoene og løpe hjemme fra. Her må jeg kjøres til et sted hvor det ikke er så mye mennesker, det er ingen som løper her og hvert fall ikke kvinner. Jeg bruker korte taits og singlet.

Overraskende nok har jeg bare opplevd positive tilbakemeldinger. De vinker, smiler og heier på meg. Jeg tror grunnen er at de liker sport og de vet at å være i fysisk aktivitet er bra for helsen. Svogeren min fortalte meg at mange hadde sett meg løpende og de hadde fortalt at jeg var velkommen til å løpe hver dag.

Det er kun buddhister i landsbyen. Buddhismen er en fin religion, det er mer en filosofi om hvordan man bør leve, de tror ikke på en Gud.

På Sri Lanka skal man dekke skuldre og bein det er kulturen her

den må jeg respektere. Familien min er tradisjonell. Det er store forskjeller på å bo i

byen og i jungelen. I byene er de mer liberale. På turiststeder kan jeg gå i det jeg vil, og der forstår de fleste at jeg er turist selv om utseende er likt deres.

Kommentarer til denne saken