Badetur med spor av Raumarike

Kulturlandskap: Bingsfossen er en av de fineste områdene langs Glomma. Til venstre i bildet ser du Sørumsand. Til høyre ser du flere fine badebukter. Legg merke til den strie strømmen i elva. Bader du her, skal du ikke svømme for langt ut. På odden som stikker lengst ut, ligger Romerikes eneste helleristninger. Alle foto: Øystein Søbye

Kulturlandskap: Bingsfossen er en av de fineste områdene langs Glomma. Til venstre i bildet ser du Sørumsand. Til høyre ser du flere fine badebukter. Legg merke til den strie strømmen i elva. Bader du her, skal du ikke svømme for langt ut. På odden som stikker lengst ut, ligger Romerikes eneste helleristninger. Alle foto: Øystein Søbye

Artikkelen er over 1 år gammel

Badeplassen ved Bingsfossen i Sørum skjuler en skatt fra bronsealderen. På vei dit kan du svinge innom en vikingplass i Fet.

DEL

Bingsfossen er et av de fineste områdene langs Glomma. Landskapet er sjeldent vakkert, med furukledde knauser og lune sandstrender, spennende kulturminner og gode fiskemuligheter. Dette er et av de få stedene hvor elva har klart å grave seg gjennom leira og helt ned til grunnfjellet.

Strømmen er sterk, men langs breddene er det flere fine badeplasser som ligger godt skjermet av langstrakte odder og nes.

Strøm til 8.000 boliger

Selv om fallet ikke er på mer enn fem meter, får de enorme vannmassene likevel god fart i de trange elveløpene på hver side av øya som ligger midt i strykene.

I 1978 ble elva regulert ovenfor fossen. Kraftverket gir hele 160 millioner kWh. Det er nok strøm til rundt 8 000 boliger. Men konsekvensen er at det tidligere eventyrlig gode fisket etter ørret, harr og sik nå er en god del redusert.

Riss av skip og fotsåler
Helleristninger: Leyla Østerbø har satt seg ned ved Romerikes eneste helleristninger, som ligger like ved badeplassen ved Bingsfossen. Disse kan være nær 4.000 år gamle.

Helleristninger: Leyla Østerbø har satt seg ned ved Romerikes eneste helleristninger, som ligger like ved badeplassen ved Bingsfossen. Disse kan være nær 4.000 år gamle.

På to forskjellige svaberg nede ved vannkanten, der Bingsfossen strømmer på sitt strieste, finner du Romerikes eneste helleristninger. I nord, nær parkeringsplassen, er det risset inn et skip med høye stevner og fullt mannskap. Noen hundre meter lenger sør er det risset inn to sett fotsåler ved siden av et hjortelignende dyr.

Se de andre turmålene i serien her:

Badetur med historisk sus

Spennende skattejakt

Fra seter til strand 

Dette er den eneste kjente ristningen av hjort i det indre Østlandet. Fotsålene er muligens et gudesymbol. Motivet er dessuten kjent som et fruktbarhetssymbol. De norske helleristningene er av to typer: Den ene tilhører veideristningene, også kalt jaktristninger, med motiver som elg, reinsdyr, bjørn, hval, sel og fisk.

De ligger gjerne nær fangststeder, og det er rimelig å anta at de representerer en form for jaktmagi. Veideristningene dateres til steinalderen, som i vår del av landet utgjør perioden fra cirka år 10.000 til 1.800 f.Kr.

Hilsen fra bronsealderen

Den andre typen helleristninger, som ofte kalles jordbruksristninger, kan ha en rekke forskjellige motiver. Det kan dreie seg om alt fra skipsbilder, menneskefigurer, fotsåler, dyr og skålgroper til forskjellige jordbruksmotiver. De gir assosiasjoner til et samfunn der menneskene i hovedsak drev med husdyrhold og åkerdyrking, mens jakt og fangst ble drevet ved siden av.

Jordbruksristningene dateres først og fremst til bronsealderen, cirka år 1.800 til 500 f.Kr.

Ifølge ekspertene skal ristningene ved Bingsfossen være jordbruksristninger fra bronsealderen.

Helleristningene er ikke rødmalte som her. Men rissene er tydelige å se når du først finner dem.

Sett deg ned ved dem. Trekk pusten og tenk lange tanker. Her satt det noen før deg – for kanskje 3.000 år siden.

Slik finner du Piggåsen

En kort biltur fra Bingsfossen finner vi tydelige spor etter en vikingplass på Piggåsen i Fet.

Her får du innblikk i et av de største kjente forhistoriske klebersteinsbruddene i Norge. På det meste kan det ha arbeidet så mye som hundre mennesker her.

Kommer du fra Lillestrøm, kan du nullstille tripptelleren ved Fetsundbrua. Følg riksvei 172 til Sørumsand. Etter noen solide hårnålsvinger retter veien seg ut. På første bakketopp tar du av til høyre, mot Asak og Tofsrud, 3,6 kilometer etter avreise fra lensene. Du er nå på Gamle Rovenveg og følger den til du totalt har kjørt snaue 7 kilometer, til et skilt med severdighetskringle som viser avkjøring til p-plass ved Piggåsen.

Tydelige spor
Vikingplass: På vei til badeplassen kan du ta en liten omvei om Piggåsen. Der finner du blant annet et klebersteinsbrudd fra vikingetiden. I fjellet ser du spor etter et gryteemne, som er forsøkt tatt ut.

Vikingplass: På vei til badeplassen kan du ta en liten omvei om Piggåsen. Der finner du blant annet et klebersteinsbrudd fra vikingetiden. I fjellet ser du spor etter et gryteemne, som er forsøkt tatt ut.

Nå venter det deg en opplevelse du kanskje ikke trodde fantes på Romerike.

Informative poster forteller deg om livet her i tidligere tider, for over 1.000 år siden. Vikingene drev steinbrudd her, og det fins gjenraste gruveganger og andre spor etter virksomheten. Det mest fascinerende er gryteemnene.

Fra p-plassen går du noen minutter innover i skogen, passerer post 2 og følger stien rett fram. Snart begynner den å stige, og du kommer fram til post 3. Se godt på fjellveggen foran deg. I klebersteinsfjellet hogget nemlig vikingene ut såkalte gryteemner; halve boller av stein som de hulet ut til gryter. I den andre delen av veggen er gryteemnet hogget ut. I den nærmeste ser du emnet, som ikke ble tatt ut. Hvorfor ikke, tro? Svaret får vi aldri.

Gjør som vikingene

Stryk hånden over gryteemnet. Nøyaktig det samme har et menneske i vikingetiden gjort før deg. En forunderlig følelse. Det kan være verdt å bli i skogen og ved vikingenes steinbrudd en halvtimes tid før ferden går videre til Bingsfossen.

Fra Piggåsen fortsetter du videre nordover på Gamle Rovenveg. Du kommer snart ut på riksvei 172 igjen og fortsetter mot Sørumsand og Bingsfossen. Kommer du nordfra, får du speilvende reiseruta. Etter å ha passert Bingsfossen følger du riksvei 172 noen kilometer etter Sørumsand før du tar av til venstre, inn på Gamle Rovenveg mot Asak.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags