– Som å få hakekorset stemplet i pannen

KREVER BEKLAGELSE: Thorleif Blatt krever beklagelse fra NRK etter påstander om at de norske krigsbarna var resultat av et tysk avlsprogram. FOTO: MARTINIUS EID

KREVER BEKLAGELSE: Thorleif Blatt krever beklagelse fra NRK etter påstander om at de norske krigsbarna var resultat av et tysk avlsprogram. FOTO: MARTINIUS EID

Artikkelen er over 4 år gammel

Det har kommet sterke reaksjoner på påstandene om at norske krigsbarn var resultat av et avlsprosjekt.

DEL

På vegne av Krigsbarnforbundet Lebensborn krever Thorleif Blatt en beklagelse fra NRK. Bakgrunnen er Skavlan-programmet som ble vist fredag 15. januar 2016.

Der ble det hevdet at norske krigsbarn (Lebensborn) var et resultat av Adolf Hitlers avlsprogram.

– Telefonen min gikk nesten varm etter at programmet var sendt. Mange var sjokkerte over at Skavlan kunne tillate en slik formidling av historien. Det var som å få stemplet hakekorset i pannen, sier Blatt.

– Resultat av kjærlighet

Blatt er selv et krigsbarn, et barn med norsk mor og tysk far.

LES OGSÅ:

– I snart 30 år har vi jobbet for at krigsbarna i Norge kan legge bak seg den onde tiden etter krigen med stigmatisering, utestengelse og overgrep. Det har vært en kamp for å få nordmenn til å forstå at vi ikke var et resultat av et tysk avlsprogram, men i de fleste tilfeller et resultat av kjærlighet mellom to mennesker, sier Blatt.

Han understreker at foreningen ikke ønsker å kritisere kvinne som ble intervjuet, men at NRK burde gjort bedre research på historiske fakta. Han viser til at de ganske enkelt kunne funnet gode historiske kilder, og Blatt viser til kilder som «En hvitebok: utvalgte offentlige dokumenter om krigsbarnsaken», utgitt i 1999 av Norges forskningsråd.

– Flere historikere har tilbakevist at det fantes et tysk avlsprogram. SS-organisasjonen Lebensborn var et redskap i en rasebasert befolkningspolitikk, og skulle sikre kontroll med barne som ble født av norsk mor og tysk far, men det er ikke påvist at de drev noen form for avl, verken i Tyskland eller her i Norge, sier Blatt.

Etter et kort opphold på Lebensbornhjemmet Klekken, reiste han og moren til Tyskland under 2. verdenskrig, og kom ikke tilbake før i 1946.

– Først da moren min var 90 år ville hun prate om det som hadde skjedd under krigen. Det var mye skam, og det tok lang tid før det første krigsbarnet sto fram i offentlighetens lys. Denne våren vil forbundet markere 30-års jubileum for nettopp det, sier Blatt.

Skavlan beklager

Ulrika Kindblom, redaktør for Skavlan-produksjonen, viser til at ordet «avlsprogram» også benyttes av andre medier.

– I Skavlan programmet som ble sendt 15 januar var Kari Rosvall en av gjestene. Hun fortalte sin personlige historie, som blant annet handlet om å være en del av det tyske Lebensborn-prosjektet. Ordet avlsprogram brukes av Kari Rosvall selv og en rekke andre norske, svenske og internasjonale medier. Men det rettferdiggjør ikke vårt ordvalg og vi beklager dette, sier Kindblom.

FAKTA

I løpet av 2. verdenskrig ble det født anslagsvis 10-12.000 norsk-tyske krigsbarn.

Tyskerne etablerte organisasjonen Lebensborn for å ta vare på disse barna, da mange av dem ble sett på som rasemessig verdifulle.

Det ble etablert flere barnehjem for å ta vare på barna med norsk mor og tysk far.

Mange av barna til mødre ikke kunne eller ønsket å beholde det, ble bortadoptert til norske eller tyske familier.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags