Kripos med dystre framtidsutsikter om nettovergrep

Barneombud Inga Bejer Engh sier det er nødvendig å intensivere arbeidet for å beskytte barn mot overgrep på nett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Barneombud Inga Bejer Engh sier det er nødvendig å intensivere arbeidet for å beskytte barn mot overgrep på nett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Av

Kripos slår fast at digitaliseringen fører med seg flere overgrep mot barn og unge over nett. Eksperter spør om strafferammene gjenspeiler alvoret.

DEL

I en ny rapport som legges fram torsdag, beskriver Kripos blant annet de forskjellige framgangsmåtene for personer som søker overgrepsmateriale av barn og unge.

Blant metodene som trekkes fram, er utpressing, at gjerningspersonen utgir seg for å være noen andre, trusler om å publisere seksualiserte bilder av fornærmede og trusler om fysisk vold.

I politiets oversikt over anmeldt kriminalitet fra 2018 kommer det fram at antallet anmeldelser som omhandlet overgrepsmateriale og pornografilovbrudd, økte med hele 350 prosent fra 2014 til 2018. Fra 2017 til 2018 var økningen 15,6 prosent.

– Rapporten gir klare signaler om at det er nødvendig å intensivere arbeidet for å beskytte barn i slike alvorlige saker. Rapporten er viktig og kan være med å sikre at samfunnet setter inn flere og bedre målrettede tiltak, sier barneombud Inga Bejer Engh til NTB.

Paragraf 305 og 311

Foreldelsesfristen for brudd på straffelovens paragraf 305 b, om å forlede et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende atferd, er i dag på to år. Dette fører til at en «ikke ubetydelig andel» av sakene politiet avdekker når de gjennomgår beslag, allerede er foreldet, om ikke forholdet også rammes av bestemmelser med høyere strafferamme.

Paragraf 311, som omhandler fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn og fremstillinger som seksualiserer barn, har i dag en strafferamme på tre års fengsel.

I rapporten heter det at flere fagfolk Kripos har snakket med, stiller spørsmål ved om strafferammen gjenspeiler alvorlighetsgraden i handlingene som rammes av loven.

Fakta om rapport om overgrep på internett

  • International Child Sexual Exploitation Databae (ICSE), som ble opprettet av Interpol i 2009, registrerer barn og gjerningspersoner som kan knyttes til overgrepsmateriale på internett.
  • Interpol skriver at de i arbeidet med databasen blant annet har avdekket at overgrepene er verre mot yngre barn, at mer enn 60 prosent av de uidentifiserte barna var i prepubertal alder og at 92 prosent av de avbildede gjerningspersonene er menn.
  • Ved inngangen til september i fjor var 90 norske identifiserte gjerningspersoner og barn innmeldt til databasen. Kripos tror det sannsynligvis finnes flere norske barn som er avbildet i overgrepsmateriale uten å være identifisert, eller at de også kan være identifisert uten å ha blitt rapportert til ICSE.
  • IP-adresser er ofte et sentralt spor i overgrepssaker over nett. På grunn av reglementet rundt dette er det ifølge Kripos vanskelig eller umulig å identifisere gjerningspersonen, om forholdet anmeldes mer enn 21 dager etter det fant sted og IP-adressen er alt politiet har å gå etter.

(Kilde: Kripos, Interpol)

Mørk framtid

I sin rapport spår Kripos at den negative utviklingen vil fortsette.

Kripos tror at den globale digitaliseringen vil føre til flere potensielle overgripere og ofre, da stadig flere får tilgang til internett. I rapporten heter det at seksuelle overgrep mot barn «hver eneste dag» blir dokumentert og spredt på internett, og at overgrepsmateriale sjelden blir slettet, fordi slikt materiale har en verdi blant seksualforbrytere.

I tillegg spås det at det vil bli mer egenprodusert seksualisert materiale av barn på internett. I flere dommer som er omtalt i rapporten, kommer det fram hvordan gjerningspersonene lurer, manipulerer eller tvinger ofrene til å utføre seksuelle handlinger foran webkamera. I tillegg ses et gryende problem med at barn og ungdom deler seksualiserte bilder av seg selv eller jevnaldrende, som kan ende opp på internett.

Mer kommersialisering

Rapporten peker også på hvordan det er blitt lettere å kommunisere via krypterte kanaler. Kripos sier at dette kan styrke det generelle personvernet, men at det også kan beskytte personer som vil begå overgrep mot barn eller utveksle overgrepsmateriale.

Norsk politi har i samarbeid med utenlandsk politi og andre aktører avdekket «et stort omfang» av direkteoverførte bestillingsovergrep. Ifølge Kripos er det sannsynlig at det i framtiden vil bli avdekket flere slike tilfeller, i takt med at nettleverandører, betalingstjenester og internasjonalt politi får øynene opp for problematikken.

Anonymiserte betalingsløsninger, gjerne ved bruk av kryptovaluta og krypterte kommunikasjonskanaler, trekkes fram som utfordringer i forbindelse med etterforskning av slike saker.

(©NTB)

Artikkeltags