Gå til sidens hovedinnhold

Korpsfamilien

På Røyri gård i Lørenskog har vi samlet fem musikanter/musikere i alderen 9-67 år. De har det til felles at de ikke bare er i familie, men at fire av dem spiller eller har spilt i Lørenskog skolekorps. Ikke nok med det – instrumentet de alle spiller, er saxofon.

Innsendt

Bestefar Tor Johan Røri og far Magnar Johan Lønnkvist Røri har gode korpsminner fra henholdsvis nesten 60 og 40 år tilbake. Oda Caroline (15) og Alva Johanne (9), med samme etternavn som pappa, har spilt i korpset i hhv. sju og tre år, og korpsminnene og –opplevelsene er allerede mange. Femtemann i flokken er onkel og saxofonlærer i Lørenskog kulturskole, og dermed i korpset, Mads Lønnkvist, selvsagt også med korpsbakgrunn.

– Det er så viktig å få fram det som er så spesielt med korps, nemlig det gode miljøet og samholdet på tvers av alder, sier han.

– Var det slik også i din korpstid, Tor Johan?

– Ja, absolutt! Jeg har fortsatt kompiser som jeg fikk i korpset. Etter korpset begynte jeg å spille i forskjellige danseband og rockeband, delvis sammen med korpsvenner. Men skolekorpset la grunnlaget for alt. Korpstiden har farga hele livet mitt!

Det er jammen store ord, tenker vi.


Det kule instrumentet

Og hvorfor ble det saxofon på dem alle sammen?

Tor Johan sier det var helt tilfeldig.

– Jeg starta med klarinett, men så fikk jeg og en kompis saxofon – vi var de to første som fikk sax i Lørenskog skolekorps.

Magnar sier det ikke var snakk om noe annet enn saxofon, som pappa spilte.

– Det eneste alternativet for meg! Det er jo ille tøft, da!

Mads valgte sax fordi han syntes det var det kuleste instrumentet, Oda fordi onkel Mads spilte det – det så jo så gøy ut, og Alva fordi storesøster spilte det. Det blir familiehistorie av slikt.

Korpsmiljø = samhold

Hvordan var korpslivet da de tre herrene var barn og unge, lurer vi på.

Magnar forteller om et kjempestort korpsmiljø i Lørenskog – så stort at korpset måtte deles i to – Lørenskog 1 og Lørenskog 2. Begge korpsene var veldig gode og i norgestoppen i konkurransesammenheng.

– Først og fremst var det veldig gøy, sier han, og miljøet var spesielt, da som nå, med et sterkt samhold.

Tor Johan er enig; korpsmiljøet var det noe spesielt med. Det spilte ingen rolle om du var 15 eller 10 år. Alle var sammen og tok seg av hverandre. Når det kom nye aspiranter var det om å gjøre å ta godt imot dem og få dem inn i miljøet. Dette gjaldt selvsagt ikke bare i Lørenskog; Mads forteller om det samme fine miljøet over kommunegrensa i gamle Løvenstad skolekorps.

Oda kjenner seg igjen i dette og kan skrive under på at ingenting har forandret seg de siste årene når det kommer til korpsmiljøet.

– Det aller beste med korpset er utvilsomt samholdet, sier hun.

– Og så lager vi så mye gøy sammen! skyter Alva inn, og forteller om både musikk- og teateroppsetninger. Hun har fått nye venner som hun ikke kjente fra før.

Odas største korpsopplevelse var i NM for skolekorps det året hun begynte i HK (hovedkorpset) da de spilte symfoni nr. 9 av Dvorák, et stykke som ikke er originalskrevet for korps, men for orkester. De kunne risikere å få null poeng på grunn av dette, men spilte så godt at de havnet på 4. plass. Hun husker det som en berusende følelse! Og avliver dermed også myten om at korps bare spiller marsjer på 17. mai.

Å ha onkel Mads som saxofonlærer synes ikke jentene er rart i det hele tatt – det er bare koselig og kjempebra, er de enige om. Nå er det slik at søstrene Røri også synger i St. Laurentiuskoret, sammen med både mamma og morfar. Tre generasjoner sangere er slett ikke uvanlig i koret. Men det er en annen historie. Uansett gir det enda et musikalsk ben å stå på.

– Jeg vil fortsette i korps så lenge som mulig, helt til de kaster meg ut, ler Oda, og røper at hun håper å ta en utdanning innen musikk.

– JA! svarer Alva med ettertrykk på spørsmål om hun vil fortsette i korpset.

– Jeg har tenkt å begynne å lage musikk – egentlig så har jeg allerede begynt! Jeg gjør det på en app som heter Garasje-band.

Så vet vi det. Kanskje får familien en komponist også …

– Nå er det en helt annen opplæring enn det var den gangen jeg begynte i 1964, sier Tor Johan.

– Da gikk vi i ett helt år og lærte noter. En del unger falt av i løpet av det året; det ble for kjedelig. Nå får ungene instrument nesten med en gang, og det er jo mye mer spennende.

Livslang interesse og glede

Tor Johan var inne på hvor mye korpset har betydd i livet.

– Etter hvert tok jeg dirigentkurs og fungerte som dirigent og instruktør i flere skolekorps. Men høydepunktet var da jeg prøvespilte og kom inn i Gardemusikken. Siden har musikken vært en stor del av livet, og jeg har vært med på litt av hvert, smiler han.

I den forbindelse bør det absolutt nevnes at bestefar Røri er en habil viseskribent. Musikken har mange uttrykk, men grunnlaget fra tidlige korpsår, det har lagt seg i margen.

– Først og fremst har korpslivet gitt meg venner, sier Magnar. Han har holdt på med musikkutøving i mange former senere, selv om saksofonen er lagt på hylla. Nå spiller han bass i et band (og namedropper Thomas & Tvilerne – et viseband vel verd å høre på…). Korpset var innfallsporten til musikken!

Saxlærer Mads har gått hele musikkens vei, og det takker han korpsene for. Musikken og saxofonen ble livet og yrkeslivet.

Koronaåret

Øvelsene har for det meste foregått på Zoom i denne vanskelige tiden, får vi fortalt. Det skrytes av den flotte gjengen i ledelsen – dirigentene og styret – som legger ned en stor jobb for å holde motivasjonen oppe hos de unge. De holder svært godt planlagte, underholdende og sosiale Zoom-øvelser, der alle musikantene blir sett og får sett hverandre.

Når det gjelder 17. mai, vet ikke de to søstrene så mye ennå, derfor slår vi på tråden til Ante Skaug, Lørenskog skolekorps´ fyrverkeri av en dirigent.

– Skriv for all del at vi dirigenter jobber som et team – det er intet hierarki blant dirigentene i Lørenskog skolekorps, presiserer han.

I skrivende stund kan han ikke svare på om og eventuelt hvordan korpset skal delta i feiringen. Håpet er at man kan få til noe tilsvarende det man gjorde i fjor, da hovedkorpset avholdt noen pop-up-konserter – uanmeldt, for at folk ikke skulle samle seg på oppgitte plasser. Musikantene var eksepsjonelt flinke til å marsjere med to meters avstand mellom hver musikant – to rekker, 60 meter med korps! De skapte mye glede i en ellers ganske stille nasjonaldag.

– Men, sier Ante, korpset er helt avhengig av å kunne samles og få øve på forhånd for å kunne gjennomføre spilling – det er et minstekrav.

Han er ellers imponert over alle som har holdt ut den spesielle situasjonen som har rådet i år.

– Vi har mistet noen som ikke orker online-øvelser, men vi regner med at de kommer tilbake når tilværelsen normaliserer seg. Det har ikke meldt seg ut flere enn hva som er normalt i løpet av et år. Korpset var i positiv vekst før koronaen snudde ting på hodet, sier han og påpeker de gode holdningene på tvers av alder og kjønn.

– I en alder der det ikke alltid er så lett å være seg selv, så er dette lettere i korpset, sier han med overbevisning.

Mange korpsdugnader – en myte?

Man har jo hørt historier om foreldre som har betalt barna sine for ikke å begynne i korps, fordi man er redd for dugnader. Magnar flirer litt av dette.

– Det er veldig fint å være korpsfar! Og det er helt overkommelig, særlig når jeg ser hva dette gir barna mine! Sånn sett hadde jeg sikkert også stått på i en ishall, hvis det var hockey de hadde valgt. Det er en myte som ikke helt holder vann at det er for mye å gjøre som korpsforeldre. Hvis man ønsker å gjøre mye, så er det fullt mulig, men det er ikke nødvendig å melde seg til alt!

Med tanke på hvor enormt stor glede og nytte barna har av denne fritidsaktiviteten, både nå og i framtiden, er han ikke i tvil om at egen innsats, stor eller liten, er noe av det viktigste de kan legge ned krefter i som foreldre. Korps anbefales!

FAKTA

*Antall medlemmer i Norges Musikkorps forbund (NMF) er ca 60 000 iflg. www.musikkorps.no

*Lørenskog skolekorps ble stiftet i september 1938

*Korpset har tidligere hevdet seg godt i mesterskap

*Ved inngangen til 2020 hadde korpset 136 medlemmer fordelt på aspirant-, rekrutt-, junior- og hovedkorps.

Nye medlemmer tas inn fra 2. – 3. trinn

Kommentarer til denne saken