Når eg står i vegen

NYNORSK: Delte meninger. FOTO: SCANPIX

NYNORSK: Delte meninger. FOTO: SCANPIX

Artikkelen er over 7 år gammel

Kanskje ville flere elever oppdage og like det blomstrende språket uten tvang.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

  • SIGNERT: Nina Skyrud, journalist

Tolv prosent av avgangselevene i den videregående skolen i Akershus strøk til eksamen i nynorsk, kunne vi lese i gårsdagens RB.

Det betyr at over 260 elever fikk sitt vitnemål spolert helt eller delvis på grunn av dårlige resultater i sidemålet. Og det meldes om dårlige eksamensresultater i nynorsk også fra andre deler av landet.

19-åringen fra Lillestrøm som Romerikes Blad snakket med, har som mål å komme inn på sykepleierutdanning. Nå frykter hun at en dårlig karakter i nynorsk setter en stopper for det.

Hun vil neppe bli en bedre sykepleier av å beherske nynorsk perfekt på eksamen.

For hvor mange av oss med bokmål som hovedmål har noen gang hatt bruk for det vi måtte vise med penn og papir på eksamensdagen i nynorsk?

Rent personlig kan jeg med hånden på hjertet si: Aldri.

Ta nynorskdebatten nederst i kommentaren!

Et hovedargument for obligatorisk sidemål som ofte brukes, er at offentlig ansatte må beherske begge målformer og at skoleelevene derfor må rustes til dette. I så fall burde de få like grundig opplæring i offentlighetsloven og forvaltningsloven, to viktige lover som mange offentlig ansatte ikke kan godt nok og bryter daglig.

Jeg syntes det var bortkastet at jeg skulle bruke tid på å uttrykke meg på nynorsk når bokmål falt så mye mer naturlig for meg for tretti år siden, og jeg mener det samme nå.

Og når det stikker kjepper i hjulene og står i veien for videre studieløp, tror jeg ikke det tjener nynorsken overhodet. Tvert imot. Det skaper bare uvilje og manglende motivasjon.

Dessuten må det være et misforhold mellom hvor mye nynorsken vektlegges i undervisningen og hva som kreves til eksamen når mange opplever et sprik mellom eksamenskarakteren og standpunktkarakteren i faget.

Med fare for å få Mållaget på nakken, må det være viktigere at de som har bokmål som hovedmål, bruker tida på å lære seg å beherske det så godt som mulig. For ikke å snakke om fremmedspråk.

De fleste av oss forstår nynorsk uten å måtte bruke år av grunnskolen og videregående skole på å skrive og analysere nynorsk tekst.

Nynorsk er vakkert. Visst er det det. Og kanskje ville flere elever oppdage og like det blomstrende språket uten tvang. Hvis man i stedet fikk det presentert i form av våre vakreste dikt, mest dramatiske tekster og humoristiske stev.

Kanskje ville det til og med spore til entusiasme og interesse for målformen. Kanskje nynorsken til og med ville komme på moten.

Man kan tvinge de som ikke ønsker å skrive nynorsk til å skrive på sidemålet. Men de vil fortsatt ønske å uttrykke seg på bokmål, som de behersker best. Slikt blir det ikke godt språk av.

Mange vil sikkert være uenig med meg. Men ikke flertallet.

Bare hver fjerde nordmann mener at det er viktig at alle skoleelever lærer å lese og skrive både nynorsk og bokmål, viser nye tall fra Nationens distriktsbarometer.

Det er naturlig nok store forskjeller, avhengig av hvor man bor i landet og hva man stemmer. Mens Vestlandet og Senterpartiet er mest positive til obligatorisk sidemål, er Østlandet og Høyre mest negative. Høyre vil ha valgfritt sidemål og treffer nok mange velgere hjemme i vår del av riket.

Visst er nynorsk viktig for norsk språk, identitet og kultur. Men målformen ville stå sterkere hvis unge mennesker oppdaget det klangfulle, vakre språket på en positiv måte.

Artikkeltags