«Vi over 50 trenger litt oppdragelse»

Vi trenger litt oppdragelse av de unge. Det er de som skal overta restene etter kalaset

Vi trenger litt oppdragelse av de unge. Det er de som skal overta restene etter kalaset

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Det var på den felles fredagsfrokosten i redaksjonen jeg skjønte at det er håp for framtida. Jeg hadde for så vidt skjønt det allerede. En av redaksjonens yngste medarbeidere hadde fortalt at de fine strikkegenserne hun har, enten er arvet eller kjøpt på loppis.

Idet jeg strakte meg for å åpne en kartong med juice på fredagsfrokosten påpekte hun at det allerede var en åpnet kartong på bordet, og i tilfelle vi ikke drakk opp den, kunne vi jo vente med å åpne en til.

Hun er opptatt av matsvinn – at vi å kaster altfor mye mat. Og hun har selvfølgelig rett.

Da jeg ryddet gammel mat ut av kjøleskapet i romjula hadde jeg derfor dårlig samvittighet og tenkte: Huff, glad hun ikke ser meg nå.

Hun har dessuten en etter min mening svært viktig egenskap, spesielt når man er journalist – evnen til å spørre: – Ja, men?

«Ja, men, må det være slik?» «Ja, men, bør det være slik?» «Ja, men, hvorfor det?»

Man blir jo glad når det kommer unge krefter som, med vidsyn og refleksjon, tar over for et resignert og ikke lenger fullt så kritisk sinn.

Jeg skal innrømme at jeg har lett for å gjespe når jeg hører ordet «miljøvern». Min generasjon har gjespet lenge, inklusive politikerne. Noen har ikke bare gjespet, men fnyst.

Enkelt har trodd at de har hatt folk flest med seg når de har tatt til orde for privatbilisme, fri konkurranse og høyt forbruk, slik at butikkene holder hjulene i gang, uten å skjele til hvilket søppelproblem det skaper.

Det er litt stillere på dem om dagen. Noe er i ferd med å skje, enten man liker det eller ikke. Mange unge velger ikke å ta førerkort. De klarer seg fint med buss og tog. Dersom det ikke går for langt slik at det blir helt umulig rent praktisk å leve bilfritt og miljøvennlig, ser det ut som om neste generasjon har en annen holdning enn hva vi hadde.

Vi trenger litt oppdragelse av de unge. Det er de som skal arve restene etter at vi er ferdig med kalaset. Det er de som må ta oppvasken. Det er de som må ta fatt på søppelbergene og et hav fullt av plast og annen dritt, blant annet.

Jeg skal jammen meg skjerpe meg – både når det gjelder å kaste mat og vurdere innkjøp av nye klær. Det kan bli færre arbeidsplasser av det. Men kanskje vi får tilbake andre typer arbeidsplasser? Bedrifter som produserer kvalitet, varer som varer og godt håndverk?

Det er ikke bare vi som forbrukere som må skjerpe oss. Det er vanskelig å ta vare på tingene sine når de ikke varer.

Den bevisste kollegaen min i 20-årene påpeker at «alt man får kjøpt nå for tiden er bare ræl».

Det er vi helt enige om begge to og lite tilfredse med.

– Jeg forsøker å se på materialene i det jeg kjøper og velge kvalitet. Men selv når man tror man kjøper kvalitet, ender man med en jakke som raskt blir full av nupper, sier hun, og strekker irritert ut ulljakka.

Min generasjons politikere har hatt sine kampsaker. Det blir spennende å se neste generasjon sine.

Artikkeltags