Ja, morgentrafikken vil komme fortere til Lillestrøm, men med rundkjøring vil ettermiddagskøen ved Fetsund fortsatt bestå. Rv. 22 ved Fetsund vil om morgenen etter en tid vende tilbake til de framkommelighetsproblemene som har initiert prosjektet

Tilsvar til avisinnlegg 22. juni ved Per Olof Bolestam. 

Les også

Ny glommakryssing: Køen vil forplante seg

Ved Isakbekken, altså ved krysset rv. 22/rv. 159, er det en viss fordeling av trafikken fra øst slik at tidstapet i morgentrafikken totalt sett vil bli mindre enn det nå er ved Fetsund. Det kan ikke være slik at fordi det er trafikale problemer ett sted, så skal ikke tilsvarende problemer løses andre steder.

I dette prosjektet er det ikke nok å bare ta hensyn til trafikktettheten, en må også tenke på Fetsund som tettsted og kollektivtrafikken. Slik dette prosjektet har utviklet seg det siste året har de gode kvalitetene som lå i kommunedelplanen dessverre forvitret utelukkende på grunn av kostnader.

Stor lokaltrafikk

Glomma deler Fetsund i to. Fram til nå har det vært mest aktivitet på vestsiden, men nå skjer det mest på østsiden. Samferdselsdepartementet skriver at det er nødvendig med lokalbru for å binde tettstedet sammen. Fetsund sentrum er lokalisert til vestsiden av Glomma med butikker, kaféer, restaurant, apotek med mer, men har viktige målpunkter på østsiden; kirken, kommunehus, ungdomsskole, fleraktivitets idrettshall, industrifelt, badeplasser og populært turterreng. Tidligere Fet kommunes største byggefelt ligger på vestsiden, mens nye boligfelt ligger på østsiden. Hovinhøgda og Garderåsen skoler for barnetrinn ligger på vestsiden, mens Østersund ungdomsskole ligger på østsiden. Alt dette, og mer til, blant annet saktegående landbrukstrafikk, medfører stor lokaltrafikk over Glomma.

Den beste løsningen

Med lokalbru er ikke kryss på vestsiden nødvendig. Trafikken fra/til Fetsund mot vest betjenes av ny Gardervei og lokalbrua betjener østgående trafikk. Dette er den beste løsningen når det gjelder framkommelighet, miljø og sikkerhet. Det gir et lokalveinett helt uavhengig av riksveien og best forhold for de myke trafikantene. Selv om det er kapasitet til blandet trafikk på riksveibrua så er det uheldig å blande saktegående lokaltrafikk med fjerntrafikk i høye hastigheter. Ved ulykke på brua som berører begge kjørebanene i en retning er lokalbru nødvendig som beredskapsvei.

Det må innrømmes, det som her er skrevet er dessverre ikke lenger en realitet. Til tross for at Samferdselsdepartementet skriver at det skal være lokalbru og at Statens vegvesen tidligere har lovet lokalbru, så har Vegdirektoratet skrinlagt lokalbrua. Direktoratet går mot sine egne veinormaler og rundskriv beordret av departementet. Normaler og rundskriv krever kryss utformet planskilt på denne type vei. Direktoratet godkjenner altså rundkjøring på vestsiden, men krever planskilt kryss på østsiden med den gode begrunnelsen: «Rundkjøring forsterker problem med framkommelighet og trafikksikkerhet. Planskilt kryss er framtidsrettet kryssløsning». Det er ubegripelig at det samme ikke gjelder på vestsiden. Et annet krav i sine normaler som de ser bort fra, er tettheten mellom kryss. Med kryss på begge sider av elva blir det 700 m mellom disse, mens normalene krever minst 1 km.

Statens vegvesens beregning viser at det med rundkjøring vil bli noe kø fra dag 1, og at det i 2045 vil stå kø over brua og inn på sideveiene på østsiden. Det er utrolig at Vegdirektoratet godtar dette.

Bolestam har rett i at kollektivtrafikk er et nøkkelord i framtidig trafikkavvikling, men vi er redde for at rundkjøring vil redusere antall kollektivreisende fra Fetsund stasjon. Dette er det to grunner til. Vy har allerede innført avgiftsparkering på stasjonen. Det er ikke et tiltak for å øke antall reisende med tog.

Dårlige erfaringer

Vi har nå hatt seks år med rundkjøring der det nå planlegges ei ny rundkjøring. Erfaring er dårlig. Når togene kommer fra Oslo i ettermiddagsrushet står trafikken opp Fetsundbakken og delvis gjennom Fetsund sentrum. Nesten alle som parkerer på Fetsund stasjon skal over brua om ettermiddagen. I ettermiddagstrafikken er Fetsundbrua full av biler i begge retninger. Når en bil fra øst i nåværende situasjon gir tegn til å skulle ned til sentrum oppstår det ei luke slik at en eller to biler slipper inn på riksveien. På grunn av køen inn mot eksisterende rundkjøring er det nesten ingen som skal til sentrum fra vest som svinger av i rundkjøringa. De bruker Garderveien slik at trafikken fra vest nesten ikke skaper luker i rundkjøringa.

Færre togreisende

Dette blir forverret med fire felt på brua og rundkjøring. Når en bilist på brua gir tegn til å svinge mot sentrum så blir ikke bilene liggende bak og reduserer hastigheten ned til 20 km/t. De legger seg i venstre felt og passerer den avsvingende bilen i rundkjøringa. Det oppstår ingen luke og dermed en meget begrenset mulighet til å komme fra Fetsund stasjon til østsiden av elva. Dette vil medføre færre togreisende og mer biltrafikk inn mot Lillestrøm og Oslo.

Svingen stasjon

Svingen stoppested på jernbanen har vært diskutert lenge og meningene er mange. Vy ønsker å legge ned stoppestedet. Perrongen er for kort og stoppestedet ligger i en krapp kurve slik at det blir stor glippe mellom perrongen og trinnet på togvogna. Det er en sikkerhetsrisiko. Å anlegge innfartsparkering på østsiden av Rovenveien er lansert tidligere, men det er ikke realisert av flere grunner, blant annet stoppestedets beliggenhet med hensyn til kurvatur på jernbanen, tap av dyrket mark, risikoen med å krysse/løpe over Rovenveien for å rekke toget. Før tiltak kan gjøres ved Svingen stoppested, må Vy komme opp med en avgjørelse om stoppestedets framtid.

Vår mening er at de trafikale problemene på rv. 22 i Fetsund må løses for et betydelig lengre perspektiv, samtidig som lokalsamfunnets behov må sikres. Løsningen som nå planlegges er ingen framtidsmessig løsning for framkommeligheten på veien og er en svært dårlig løsning for de lokale interesser.

Arne Stenerud og Edgar Sande, tidligere sjefingeniører SVV og Tom Strandbakken, sivilingeniør