De fem nominerte satt i spenning da ansvarlig redaktør i Romerikes Blad, Lars Lier, sammen med administrerende direktør, Kristina Fritsvold Nilsen, skulle røpe resultatet av den avgjørende avstemningen. Og for første gang i historien fikk to av de nominerte nøyaktig like mange stemmer.
May Gulbrandsen og Knut Katralen får hvert sitt diplom og en sjekk på 35.000 kroner hver som bevis på at de begge fortjener tittelen årets Ildsjel på Romerike. 2021.
Årets Ildsjel på Romerike
I samarbeid med Elvia kårer Romerikes Blad gjennom Romeriksfondet en ildsjel som gjennom årene har lagt ned en uvurderlig innsats for sin klubb/forening.
De nominerte er trenere, tillitsvalgte eller personer i andre verv som har gjort en stor innsats for sin klubb eller forening.
En jury innstilte fem kandidater. Disse var valgt ut blant mer enn 100 innsendte forslag. RBs leser avgjorde gjennom en avstemning hvem som til slutt vant.
Normalt er det kåret en ildsjel som har stukket av med hele potten. I år var reglene slik at fire skulle få 10.000 kroner hver og en hovedpremien på 60.000. Siden leserne kåret to vinnere ble det 35.000 på hver av dem. De tre andre som kom til finalerunden fikk 10.000.
– Trodde det var telefonselger
– Det føles veldig deilig. Jeg er evig takknemlig for å bli nominert og at jeg kom såpass høyt oppe.
Da Knut Katralen ble oppringt fra Romerikes Blad trodde han at det var en spøk.
– Da jeg først fikk telefonen fra Romerikes Blad tenkte jeg at dette var tull. «Dette må være en telefonselger» tenkte jeg. Jeg var helt oppe i skyene. Jeg har fått så mange gratulasjoner på Facebook av hyttefolk som ikke kjenner meg engang.
Knut Katralen har kjørt i skiløyper i hele 28 år og var med på å starte Mangenfjellet Turlag i 1996.
– Da jeg var liten gikk jeg mye i skogen sammen med foreldrene mine. Dette var før snøscooterens tid så da var det løypetråkkere som var ute klokken 5 om morgenen. Dette har jeg alltid vært fascinert av. Jeg hadde fast jobb før, men møtte veggen to ganger så det gikk ikke lenger. Da begynte jeg å tenke på måter jeg kunne bruke noe av min energi likevel, selv om jeg ble ufør. Slik startet jeg Mangenfjellet Turlag i samarbeid med kommunen, forteller Katralen.
Prisvinneren har valgt å gi seg fast etter denne vinteren.
– Det som har vært mest moro er å få småbarna ut i løypene. Nå har flere av dem blitt voksne og fått egne barn som de tar med seg på skiturer. De siste 28 årene har vært svært givende, men nå skal jeg gi meg. Men jeg kommer selvfølgelig til å hjelpe til hos turlaget når de trenger det. Jeg hiver ikke nøklene helt ennå. De tror jeg blir der så lenge jeg lever, legger han til.
Kjemper for jentefotballen
May Gulbrandsen ble sjokkert da hun fikk vite om nominasjonen. Som Katralen var hun sikker på at dette var tull.
– Jeg føler meg veldig stolt og ydmyk over å ha vunnet Årets Ildsjel. Bare det å bli nominert er jo stort i seg selv. Det at vi var to som vant føles mer rettferdig. Alle her har jo lagt inn et hundretalls timer arbeid så jeg synes det er ekstra gøy å dele prisen med Knut, sier Gulbrandsen som i dag er styremedlem i LSK Kvinner.
Disse er nominert til ildsjelprisen: – Nå føler jeg meg litt tatt på senga, dette forventet jeg ikke i det hele tatt!
For Gulbrandsen har dette vært en hobby hun har hatt siden datteren var liten.
– Jeg har vært med rundt jentefotballen i LSK siden datteren min begynte å spille fotball som femåring. Da hun hoppet over til LSK Kvinner, ble jeg selvfølgelig med. Så ja, hjertet mitt brenner ekstra mye for jentefotballen. Alt er gjort med glede. Jeg føler meg privilegert som har fått muligheten til å være så tett på både sport og ikke minst en fantastisk gjeng med unge jenter, sier hun.
– Det er flere som ser på henne som en mor, legger datteren Synne Gulbrandsen til.
Det er ingen ukjent sak at det finnes klare forskjeller mellom jente- og guttefotballen. Dette er noe Gulbrandsen kjemper hardt for å endre på.
– Det var da Synne startet med fotball at jeg skjønte at det var tydelige forskjeller mellom guttene og jentene. Fasilitetene guttene blir tilbudt er annerledes fra det jentene får. Det er en kamp jeg aldri kommer til å gi meg på.