– Det er nok derfor det går til helvete langt sjeldnere enn spådd!

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDe store megatrendene peker som David Attenborough sa i talen under klimatoppmøtet i Katowice i Polen, mot en klimakollaps. TV-legenden sa «If we don’t take action the collapse of our civilisations and the extinction of much of the natural world is on the horizon.»

Inntrykket etter å ha vandret rundt på den store utstillingen «Evolve» på Varemessa der utstillere og foredragsholdere viste og snakket om hvordan bruke innsikt og teknologi på nye måter denne uken, er at verden så absolutt «takes action».

Magne Storedal

Ansvarlig redaktør i Romerikes Blad

Multipliserer du det som ble vist fram av innovative, rene løsninger på Varemessa med alt annet som skjer i verden, er det snakk om vanvittig mange nyvinninger. Klimautslippene vil avta, men om det skjer i et tilstrekkelig omfang, raskt nok, er en helt annen sak. Legg til at jeg onsdag hørte på et veldig interessant foredrag av den svenske futurologisten Magnus Lindkvist.

Budskapet jeg bet meg mest merke i er at når vi mennesker gjør oss tanker om framtida, så tar vi ikke høyde for effekten av store, framtidige innovasjoner. Tenk bare på hva oppdagelsen av penicillin betydde for folks levealder. Når vi gjør våre antakelser om framtida, bygger vi på kunnskapen vi har her og nå. Det er nok derfor det går til helvete langt sjeldnere enn spådd.

Det er viktig å ha som bakteppe i en tid hvor det hagler med dommedagsprofetier à la det Attenborough kom med i Katowice. Samtidig er det vanskelig å gå ut av 2018 som optimist. Du kan være med på et illevarslende tankeeksperiment.

Når var frontruta di sist så tilsmurt av døde insekt at du måtte kjøre innom nærmeste bensinstasjon for å få skrubbet den ren? Lenge siden, ikke sant? Under tittelen «Innsektsapokalypsen er her nå» publiserte New York Times 27. november en artikkel viet til alle funnene som indikerer dramatisk fall populasjonen av insekter globalt.

Jeg bruker med vilje ordet indikerer fordi da insektene fantes i overveldende antall, var det få eller ingen som fant grunn til å telle.

Forsøk på å kvantifisere hvor stor reduksjonen er, viser at for enkelte arter er det 90 prosent reduksjonen. Når vi vet hvor viktig insektene er for pollinering av planter, innebærer stadig færre insekter en reell trussel mot menneskehetens framtid. Bakteppet for det store droppet i tallet på insekter er blant annet klimaendringene.

Når jeg da denne uken registrerer at karbonutslippene i 2017 og 2018 øker igjen etter å ha stått stille noen år – årets utslipp blir det høyeste noensinne – blir man mer enn bekymret. Det ser alt annet enn bra ut. Utslippene av karbondioksid økte med 1,6 prosent i 2017. For 2018 vil økningen trolig bli på 2,7 prosent. Når vi samtidig vet at vinduet vi har for å gjøre drastiske tiltak, kanskje er så lite som et drøyt decennium, er dette veldig dårlig nytt.

Alt sammenholdt er at det skjer utrolig mye positivt, men at det ikke er nok til å tilte tunge talls lov. Da er det lett å konkludere med at det går mot et ragnarok. Men det fine med framtida er at ingen vet noe sikkert.

Vi er her ennå, og det produseres kunnskap og innovasjoner i et tempo verden aldri har sett maken til. Og det kan komme noen virkelige store gamchengere. Men det forutsetter at alt dette skjer før humla slutter å suse.

Artikkeltags