Debatten om framtida til Kjeller flyplass har i stor grad handlet om fly mot by. Det er det selvsagt svært gode grunner til. Det som derimot har blitt viet mindre plass i debatten, er spørsmålet om hva vi skal gjøre med våtmark, myrlandskap og matjord på Kjeller. Noen partier har ikke hatt lyst til å forholde seg til at det ligger 350 mål med matjord på området.

Den siste uka har de blitt tvunget til det. Den ene Arbeiderparti-politikeren etter den andre har troppet opp i Romerikes Blad for å fortelle om hvorfor de mener matjord er en feilprioritering.

Politikk er litt som å seile. Man bør helst vite hvor man vil, og man må kunne justere kursen om man er på vei mot et skjær.

Sårbare

De siste årene har vi for alvor sett hvor sårbare vi er i møte med globale kriser, krig, og ustabilitet. Det kommer ikke til å bli bedre i framtida. Vi merker allerede konsekvensene av klimaendringene, og de kommer bare til å tilta fremover. Noen steder i verden vil det bli umulig å dyrke mat, og her hjemme vil matproduksjonen bli mer uforutsigbar. Ekstremvær og tørke kommer til å sette matsikkerheten vår på prøve. Å bevare den matjorda vi har er beredskap og ansvarlig politikk.

Nasjonale jordvernmål har blitt skjerpet inn den siste tida. Det er bare et år siden regjeringa sendte brev til kommunene om å ta bedre vare på matjorda. Her beskrives bevaring av matjord som en «nasjonal interesse», og de peker på at det er kommunenes ansvar. Samtidig bygger vi ned den beste matjorda vi har, bit for bit. Vi kan ikke med god samvittighet si at vi tar disse advarslene på alvor i dag.

Ved heller å fokusere på å fortette områder vi allerede har bygd ned, kan vi bevare matjorda for framtidige generasjoner. Kommunestyret må slå fast at matjord og våtmark på Kjeller skal vernes fra nedbygging. Å begrave disse enorme områdene under sement og betong er irreversibelt.

Andre områder

Vi bør snarere konsentrere oss om å la fortettingen monne nærmere Lillestrøm stasjon, i områder som fremover skal fortettes og transformeres. Vi er helt nødt til å fortette og bygge flere boliger mer sentralt i framtida om vi skal få flere over på kollektivtransport og legge grunnlaget for grønn byutvikling. Lillestrøm nord, sentrumskjernen, varemessa og Nesa har stort potensiale for å ta mye av denne boligveksten – enda nærmere kollektivknutepunktet.

Naturen og matjorda i Lillestrøm kan ikke fortsette å tape hver gang den møter profittjag og utbyggerinteresser. Å bygge ned produktiv matjord og myrlandskap er verken bærekraftig eller framtidsretta.

Jørgen Hammer Skogan, kommunestyremedlem (SV)