Gå til sidens hovedinnhold

Kjære Bent Høie og Monica Mæland

Åpen brev

Jeg skriver til dere fordi jeg er nødt til å uttrykke min frustrasjon over gjeldende karanteneregler, og den meget ubehagelige opplevelsen jeg hadde ved forsøk på innreise til Norge.Som norsk statsborger, men bosatt i Danmark, har jeg hatt veldig store utfordringer med å komme inn i Norge.

Lørdag 14. november måtte jeg haste til Norge for å ta avskjed med min døende mor, som lå på sykehjem på Jessheim, men fikk ikke passere karantenehotellet på Gardermoen da vi ankom med fly fra København. Der skulle jeg oppholde meg i 10 dager, fordi jeg ikke eier bolig i Norge. Det hadde hverken jeg eller moren min tid til å vente på. Jeg returnerte til Danmark.

Jeg må virkelig ha lov til å si at jeg, som norsk statsborger, følte meg både retts- og statsløs da jeg kom til Gardermoen, og ble nektet innreise for å ta avskjed med moren min, fordi jeg ikke eier bolig i Norge.

Jeg anfekter på ingen måte at det er strenge regler i disse fryktelige corona-tider. Smittetallene i Norge og Danmark viser helt klart at de tiltakene som er gjort i våre land har virket når man ser på, ja mer eller mindre resten av verden. Så de respektive regjeringene har gjort en veldig god jobb.

Jeg tar selvfølgelig gjeldende regler og retningslinjer til etterretning, men appellerer også til at det er plass til sund fornuft og en rimelig mulighet til å vurdere fra sak til sak. Jeg er av den oppfattelse at gjeldende regler om unntak for opphold på karantenehotell ikke gir rom til fortolkning.

Jeg har forstått at bestemmelsen om innreisekarantene og karantenehotell er gitt i en forskrift, altså norsk lov, og at en forskrift gjelder alle, og at det ikke er klagerett på bestemmelser gitt i forskrifter. Unntakene fra forskriften er beskrevet i forskriften, og ingen myndighet kan gi fritak utover dette.

Jeg stiller meg sterkt tvilene til om dette lever opp til menneskerettighetene.At vi som enkeltindivider ikke har en klage/ankemulighet strider etter min beste overbevisning mot menneskerettighetene.

I mitt konkrete tilfelle var situasjonen som følgende da vi ankom Gardermoen på lørdag:
• Min kone og jeg hadde begge en negativ koronatest som var tatt i Kastrup før avreise. Ut over denne testen er vi begge testet to ganger innenfor den siste 1,5 måned. Alle med negative svar.
• Jeg hadde dokumentasjon med på at vi disponerer min nå avdødes mors leilighet på Jessheim, som har stått tom siden juli. Jeg vet at vi juridisk sett ikke eier leiligheten ennå, som de nye karanteneregler krever, men jeg mener jo at det her burde være plass til fortolkning og sunn fornuft, så vi kunne avholde karanteneperioden i leiligheten.

Dette opplyste jeg også grensepolitiet på Gardermoen og Helse på karantenehotellet da vi ankom Gardermoen på lørdag, uten at det ble tatt hensyn til.

Grensekontrollen på Gardermoen opplyste meg at det var Helse på karantenehotellet, eller kommuneoverlegen, som skulle ta avgjørelsen om det kunne gjøres unntak fra karanteneplikten (karantene på karantenehotellet) i vårt tilfelle.
Da vi ankom hotellet, fikk vi motsatt beskjed av Helse. Jeg ringte derfor til ansvarshavende hos grensekontrollen, som bekreftet at det var Helse som skulle ta beslutningen.

Så jeg var litt forvirret og veldig frustrert.

Situasjonen akkurat nå er at min kone og jeg sitter i karantene i leiligheten på Jessheim, vi kom inn i Norge på Svinesund, og blir her til begravelsen skal holdes på fredag 27. november.Vi har tre barn som også gjerne vil kunne delta i deres farmors begravelse.

Jeg har derfor de siste dagene, per mail, vært i kontakt med både kommunaldirektøren og kommuneoverlegen i Ullensaker Kommune, for å appellere til deres sunne fornuft og medmenneskelighet,så barna kan få komme inn i Norge å være med i begravelsen.Men min appell blir blankt avvist med henvisning til bestemmelsen om innreisekarantene og karantenehotell som er gitt i forskriften.

Jeg var i går (torsdag 19. november) igjen i kontakt med grensepolitiet på Gardermoen (har lydfil), og også i kontakt med korona-telefonen, og begge steder forteller de meg at det er Helse (Ullensaker kommune) som skal/kan ta avgjørelsen om våres barn får lov til å delta i deres farmors begravelse. De sier begge at kommunen har mulighet til å ta velferdshensyn, og gi tillatelse til å delta i en begravelse. Dette viser jo bare at de forskjellige myndigheter som er involvert her, ikke fortolker reglementet på samme måte.

Meget, meget frustrerende.

SÅ DERFOR KJÆRE MINISTERE APPELLERER JEG TIL DERE!

Jeg håper dere kan se og forstå min situasjon (og helt sikkert også mange andres), så det kan innføres unntak i forskriften som gjelder alvorlig sykdom og dødsfall i nærmeste familie, hermed også begravelser.
Som jeg har fortalt, er begravelsen på fredag 27. november, så det haster veldig for oss og barna vår.

Jeg håper på forståelse, og ser med spenning frem til et snarlig og positivt svar.På forhånd mange takk.

Per Henning Flattum

Kommentarer til denne saken