Spørsmål: hvorfor skytes utrydningstruede dyr i Norge? Hvorfor jaktes det på ulv, gaupe, bjørn og jerv? Svar: Det enkle svaret er penger og makt. Som alltid.

Pengekåte skogeiere skor seg på salg av dyre jaktrettigheter. Alt kan jaktes på; rype, elg, ekorn, bever, mår, kråker og nøtteskrike.

Jaktkåte troféjegere jakter mer enn gjerne på utrydningstruede arter, også rovdyr, bare for moro skyld. Hvem er blodtørstige lystmordere her, ulv eller jeger? Den som jakter for mat eller den som jakter av lyst på full mage? Jegerne later som de ofrer seg og utfører en tung samfunnsplikt, men ingen har holdt et geværløp mot deres hoder, vel? De jakter fordi de har lyst, fordi de kan, ikke fordi de må.

Sanker stemmer

Velgerkåte politikere tekkes jegere, bønder og skogsbaroner og lar dem få holde på. Med statens velvilje skal ulven utryddes. Best for politikere å smøre de som har reell makt i samfunnet. Slik kan de sanke stemmer i distriktene.

Det skyldes på frykt og sau. Vikarierende motiver. Ubegrunnet frykt. Sauen skal gå andre steder enn i ulvesonen. Det er bare tull. Kun 1 prosent av alle tapte beitedyr tas av rovdyr. Kanskje. Tallene er antakelig overdrevet.

Hvor kommer denne råskapen fra? Denne regelrette ondskapen mot truede rovdyr? Denne totale mangelen på hensyn til økologisk balanse, til forebygging av negative trofiske kaskader? Denne mangelen på forståelse for at alt henger sammen og respekt for at alt levende har en verdi i seg selv? Denne mangelen på kjærlighet til natur og dyr? Arne Nævras fire år på tinget ga ham en skremmende erfaring: Politikerne har ikke peiling. Dårskapen råder. Med idioti skal arter forgå. Der ofres gjerne en art for stemmer på bygda.

Skogeiernes motiv er nok pengekåtskap, grådighet. Her dreier det seg om svært store inntekter. Det handler også om æresmedlemskap i gutteklubben. Å være utafor er ikke innafor, særlig ikke på bygda.

Troféjegernes jaktkåthet kan nok også handle om å være innafor i gutteklubben, og det handler om kompensering. Føler de seg tøffe av å ha gått 100-200 jegere sammen om å ringe inn en sjanseløs ulvefamilie eller å fange ei gaupemor i ei båsfelle? Styrker det en frynsete maskulinitet å henge troféskinnet av et truet dyr på veggen? Trenger du en penisforlenger, kan du heller kjøpe deg en sportsbil! Ikke rasere dyrelivet! Er du ensom kan du søke kameratskap gjennom sunne hobbyer.

Absurd bestandsmål

Politikernes dårskap og maktkåthet er nok motivet for et absurd bestandsmål praktisert som maksmål, lisensjakt, skadefellinger og nå ekstraordinære uttak (les utrydding) av norske rovdyr. Politikerne vet å holde seg inne med bondestanden, jegere og skogsbaronene. De er jo de egentlige kongene på landet.

Men all denne kåtskapen - kan den forsvare statens nådeløse utrydningspolitikk? Jegernes overlegne maktovergrep og skogeiernes velfylte lommer? Selvsagt ikke. Det er Ulovlig! Uverdig! Uakseptabelt! Utilgivelig!

20 ulver igjen

De stabile ulvefamiliene vi hadde inne i ulvesonen er nå døde, splittet og sprengt etter jegernes herjinger. Det vil bli streifere og tap av sau til sommeren som resultat. Sauebøndene vil skrikende kreve skadefellinger. De vil sitte løst hos statsforvalteren. I tillegg har vi illegal jakt: feller, forgiftninger og skyt – grav ned – hold kjeft. Halvparten av alle døde ulver drepes i tjuvjakt. Nye dyrebare individer av en kritisk truet art vil gå tapt.

Vi har nå ca 20 (tjue!) norske ulver igjen. De øvrige 28 vi hadde er ofret på kåtskapens alter. Er det verdt det, synes du? Skal råskap, dårskap og ondskap få råde?

Ida Skjerden, natur- og dyreverner, Lørenskog