Vi fores daglig med informasjon om den brutale og vanskelige verden vi lever i. I Iran dømmes demonstranter til døden i sin kamp mot prestestyre og undertrykkelse, situasjonen er ikke bedre i Afghanistan, og Putins bombardement av Ukraina mangler sidestykke. Demokratiet utfordres bl.a. i USA og Brasil. Men nå synes jeg virkelig vi må begynne å ta hensyn til miljøet, vi har bare én klode!

Samtidig etterspør vi stadig mer fra «verdens fabrikk» i Kina, men fy som de forurenser der borte! Produktene er imidlertid rimelige, lett tilgjengelige og passer vår lommebok. Handel på tvers av landegrensene er viktig, tenk bare på EU som fikk Nobels fredspris for å ha bidratt til fred, forsoning, demokrati og utvikling i Europa.

Flere tanker i hodet

Her hjemme har vi imidlertid nå mest søkelys på strømstøtte, mer til pensjonistene og høye drivstoffpriser. Jeg har inntrykk av at mange miljøforkjempere (men sikkert ikke du) bare har en tanke i hodet, kutt ut utslippene, stopp all oljeaktivitet og fjern det prompende kjøttet. Så vanskelig kan det vel ikke være!

For meg handler dette om å ha flere tanker i hodet på en gang. Ett av FNs bærekraftsmål er å fjerne fattigdom og urettferdighet. For å lykkes må vi se helheten. Hvordan kan vi stoppe kriger og undertrykkelse, vi som sitter på den grønne gren? Ja, det er stor fare for større flyktningestrømmer, basert på mange forskjellige årsaker. Men vi kan ikke utelukkende gå i demonstrasjonstog eller skolestreike og kaste skam over de som bare søker løsninger gjennom politikken og diplomatiet. Vi må løse klimakrisen, men samtidig håndtere alle de andre krisene parallelt.

Håp

Det tar imidlertid tid å finne alternative energikilder til mobilitet for jordens befolkning, enten til lands som til vanns, og i lufta med. Imens rydder vi «plast på avveie», forsker på miljøvennlige bomber eller kjøpe klimakvoter. Utfordringen er imidlertid at vi i denne verden har så mange forskjellige interesser med forskjellige agendaer som kan skape krig.

Det kan synes som om vi er på gal kurs, selv om vi ikke skal miste håpet. Vår evne til å kunne tilpasse oss vil alltid være til stede, men dette bør ikke skje på andres bekostning. Fortsett å kildesortere, samtidig som vi jobber med fred, forsoning og likeverd!

Olav Tunold, Årnes