Gå til sidens hovedinnhold

Johann Olav Koss ler av dopingryktene

Få dager før sin store triumf, satt den tidligere skøytestjernen under en trapp og gråt.

Artikkelen er over 4 år gammel

(Nettavisen): Johann Olav Koss (48) sitter på den andre siden av bordet, inne på Baker Hansen i Vika. Det er en typisk kald Oslo-vinterdag uten snø og den tidligere skøyteløperen spiser et stykke av sitt müslirundstykke mens jeg spør ham om doping.

Det er dette det går i om dagen i norsk idrett. Doping.

Les også

– Vi håper å kunne fortelle hvem investoren er når avtalen er underskrevet

 

Dette er også et tema som nevnes i forbindelse med Johann Olav Koss, når idrettselskende nordmenn diskuterer de gode, gamle dager og det blir snakk om den helt utrolige 10.000-meteren til Johann Olav Koss under de magiske OL-dagene på Lillehammer i 1994.

Hvordan i all verden klarte han å gå så fort, i runde etter runde? Og hvorfor la han egentlig opp rett etterpå, da han bare var 26 år gammel og hadde tronen?

Vi kommer tilbake til det.

Dopingsakene i skisporten skader norsk vinteridrett og vårt internasjonale renommé. Johann Olav Koss (48) er klinkende klar på hvem som har ansvaret.

- Det er utøveren som er ansvarlig for hva man putter i seg, selv om det føles ekstremt urettferdig. Det er det eneste rette for idretten, ellers flyter det ut, sier han til Nettavisen.

- Hva tenker du om at Martin Johnsrud Sundby var nominert til årets idrettsnavn etter å ha sonet en dopingdom for feil bruk av astmamedisin sesongen før?

- Han har vært en del av prosjekt der man har tøyd grensene for langt for hva en idrettsutøver trenger, sier Koss.

- Det er i hvert fall helt klart at han har brutt reglene. Det er synd. Sundby er en fantastisk rollemodell, fortsetter han.

Les også

Dramatikk hos avfallsdeponi-nabo: Søppelgass eksploderte

 

Mentalt ferdig

Skøytestjernen etterlyser en debatt om hvor mye medikamenter det er forsvarlig å ta som utøver.

- Det er utrolig viktig at den debatten kommer frem. Som idrettsutøver gjør det man kan for å bli best innenfor reglene, sier Koss.

- Har du fulgt Johaug-saken?

- Ja, det er umulig å ikke gjøre det. Hun har havnet i en utrolig vanskelig situasjon. Johaug prøvde å rette på en leppe og ble beskyldt for doping. Det er urettferdig, sier han.

- Hvordan synes du skiledelsen har håndtert sakene?

- Jeg har ikke fulgt så nøye med på det, sier han.

Johann Olav Koss har også fått dopingspekulasjoner kastet etter seg. Han har flere ganger nektet blankt. Skøytestjernen kremter før han svarer.

- Det har jeg ikke problemer med. Vi vet hva som har foregått og hva vi gjennomførte, hvordan vi var sammen som lag. Dessverre så er det blitt sånn at alle som presterer får et slags rykte, men det er jo på en måte – hva skal jeg si for noe – det er ingen som jeg har vært sammen med som trodde det. Dette er et rykte som har oppstått i ettertid. Sikkert en eller annen slengbemerkning på en bar, som til slutt ender som sannhet. Det er klart at det ikke går an å forholde seg til sånt, sier han.

- Hva føler du når du får høre slike rykter?

- Vi hadde angst for å drikke av en treningsflaske hvis vi ikke kontroll med den hele tiden. Vi var slaviske på alt i min tid, sier den tidligere skøytelegenden.

- Så ryktene stemmer ikke?

- Nei, ler Koss, med bestemt røst.

- Det er lenge siden jeg har hørt disse ryktene, kanskje en åtte-ti år. Det ble jo tatt frem at det var toppidrettsutøvere som ble tatt på midten av 90-tallet, men det hadde ikke noe å gjøre med meg. Det var en helt annen gruppe folk i en helt annen idrett. Det var også en skøytetest på slutten av 90-tallet som hadde vist at det var en del høye blodverdier, men den testen var aldri rett. Jeg sluttet jo i 1994, og jeg var jo aldri i det testsystemet. Testen som ble gjort var jo aldri riktig. Det var en feiltest som ga masse positive utslag, sier han.

- Men skjønner du at folk lurer på hvorfor du sluttet i 1994 bare 26 år gammel?

- Jeg sluttet fordi jeg hadde nådd målene mine og ville gjøre andre ting. Jeg var midt i legestudiene og skulle bli lege, og så hadde jeg Olympic Aid som jeg skulle gjennomføre.

Han var også mentalt ferdig etter OL på Lillehammer.

- Jeg dro tilbake på trening og konkluderte med at jeg var ferdig. Jeg hadde allerede hatt det tøft med å motivere meg før OL. Jeg ville gjøre andre ting. Jeg har ikke den evnen som mange andre utøvere har å komme tilbake og gjøre det samme om og om igjen, sier skøytelegenden.

Les også

Ikke kast gavekortet selv om datoen er utløpt

 

Droppet ut av fotball

Veien til stjernene var lang for Johann Olav Koss, men han var så sikker på suksess at til slutt bare var opptatt av å holde seg på beina.

Skøyteeventyret startet i 1975. Som sjuåringen oppdaget Koss skøyter på TV. Det gjorde inntrykk.

- Det var kjempespennende. Jeg ønsket meg skøyter til jul, forteller han.

Den unge gutten hadde året før flyttet med familien til Lørenskog. Ikke langt unna, i Strømmen skulle Koss prøve skøytene for første gang.

- Jeg dro ned på stadion og var kjempegira. De hadde skøyteskole og et veldig godt miljø. Der og da hadde jeg ingen planer om å bli best i verden. Jeg var mer opptatt av å prøve skøytene, sier han.

Hjemme fikk den unge gutten støtte av to legeforeldre som var veldig fascinert av sporten. Likevel, det var fortsatt ingen selvfølge at Koss en dag skulle ende opp som skøytestjerne. Han var innom en rekke idrettsgrener før han tok det avgjørende valget.

- Det var ikke sånn at det var bare skøyter. Jeg prøvde langrenn, fotball og badminton. Orientering og sykkel var jeg også innom, sier han.

Men det var altså skøytene som skulle bli hans skjebne, og som elleveåring var valget tatt. Rart nok fortsatte han med de andre idrettene.

- Vel, fotball droppet jeg. Det synes jeg var kjedelig, sier 48-åringen.

Les også

– Dette blir noe bygda ikke har sett maken til

 

Måtte få kontroll på nervene

Koss representerte Strømmen IF på skøytebanen, og vant landsmesterskapet, det uoffisielle norgesmesterskapet for femtenåringer, i 1983.

- Det var kjempestort. Det var så vidt jeg kom med på landsmesterskapet, og jeg var skikkelig nervøs. Jeg klarte så vidt å komme rundt banen, sier han.

For å få kontroll på nervene begynte Koss å lese bøker, og på 70-tallet var Willy Railo en pioner på mentalt trening på toppidrettsnivå med bestselgeren «Best når det gjelder».

- Når forsto du at du hadde et talent for skøyter?

- På ungdomsskolen bestemte jeg meg for at det var skøyter jeg ville satse på. I tillegg fortsatte jeg på idrettslinjen på Lørenskog. Der fikk jeg ti timer i uka til å drive med idrett på skolen. I den fasen der hadde jeg tro på at jeg kunne komme på landslaget og bli norgesmester, sier han.

Etter å ha blitt norgesmester noen ganger, satte tenåringen seg nye mål. Nå ville han gjøre det bra i junior-VM. Det gikk ikke som planlagt. Nervene var ikke på rett plass.

- Jeg var altfor nervøs, sier han.

- Hadde du noen ganger lyst til å gi opp?

- Ja, det hadde helt frem til OL i 1994. Jeg hadde gjort det bra før jul og satt en verdensrekord, og vant flere distanser. Så trente jeg kjempehardt til EM på Hamar, men vant ikke. I Davos gikk det ikke stort bedre. Plutselig hadde alle andre fremgang og ikke jeg. Det var en skikkelig nedtur, sier Koss.

Les også

Fire i heftig budrunde: – Prisveksten er formidabel

 

Satt under en trapp og grein

Heldigvis snudde det til folkefesten på Lillehammer. OL på hjemmebane skulle bli Johann Olav Koss' triumfferd.

- Det er ingen som husker at det gikk dårlig før OL, sier han og ler.

Koss tok tre gullmedaljer under vinterlekene på Lillehammer, og satte samtidig tre nye verdensrekorder i løpene i Vikingskipet på Hamar. To av disse rekordene ble ikke slått før klappskøytene ble tatt i bruk.

Verdensrekorden på 10.000 meter ble 13.30.55, og ga et klart gull i OL.

- Det var helt utrolig. 10.000-meteren var det siste løpet jeg skulle gå. Jeg hadde hatt to fantastiske løp og var i kjempeslag. Jeg visste at jeg kom til å vinne. Denne distansen hadde jeg ikke tapt på flere år. Det viktigste for meg var å holde meg på beina. Det klarte jeg, sier Koss og smiler.

- Hva husker du fra 10.000-meteren i dag?

- Jubelen som steg for hver runde. Den fulgte meg rundt hele banen, og når jeg passerte for rundetid, så skrek hele salen. Det var sinnssykt. Egentlig så var jeg helt utkjørt når jeg kom i mål, men det var en enorm lettelse å være ferdig. Jeg var ferdig med tre løp og hadde gjort mitt aller beste – satt tre verdensrekorder, sier han.

Det amerikanske magasinet Sports Illustrated kåret Koss til «Årets idrettsutøver» i 1994, og han mottok flere utmerkelser for sine prestasjoner på Hamar under OL-dagene.

 

- Jeg hadde sterke bekymringer for å feile før OL. Noen dager før OL-starten knakk jeg sammen. Jeg satt under en trapp og grein, sier han til Nettavisen.

Kort tid etterpå, på toppen av sin karriere, ga han seg som toppidrettsutøver, 26 år gammel.

- Hvilket forhold har du til skøyter i dag?

- Et veldig avslappet forhold. Jeg følger jo litt med ...

- ... barna, da?

- Han som er eldst spiller hockey fem ganger i uken. Det er helt vilt. Han synes det er moro, sier Koss.

Skøytestjernen vet hva han snakker om. Han er trener for sønnens lag.

- En ny Espen «Shampo» Knutsen?

- Nei, jeg tror ikke det, sier han.

- Skøyter, da?

- Min datter har begynt å gå skøyter. Det får være nok, sier han.

Les også

Solgt med tap

 

En mangel på kultur

Trebarnsfaren var på 1990-tallet forlovet med den australske svømmeren Samantha Riley (44), men forholdet tok slutt rett før bryllupet. Kort tid senere traff han den canadiske forretningskvinnen Belinda Stronach (50), som han var gift med i noen år.

- Jeg har vært en idiot i kjærlighetslivet, har Koss tidligere uttalt.

I dag er han lykkelig gift med Jennifer Lee Koss (37). De bor sammen med sine tre barn Aksel (6), Annabelle (4) og Andreas (2) i Toronto i Canada.

- Hvilken norsk idrettsutøver ser du mest av deg selv i?

- Det er vanskelig å svare på. Jeg følger kanskje ikke godt nok med. Da jeg var aktiv sammenlignet vi oss ofte med alpingutta. Vi trente veldig likt, men i motsetning til skøytesporten klart de å videreføre lagkulturen til neste generasjon, sier Koss.

I skøytesporten ble kulturen brutt, mener han. Det kom inn nye trenere fra andre plasser som hadde en helt annen filosofi.

- Det har ført til at vi ikke har fått de samme resultatene i ettertid. Det er en mangel på den kulturen vi hadde, sier han.

La oss komme tilbake til spørsmålet. Navnet på Koss' eldste sønn avslører hvem han liker best av norske utøvere.

- Jeg digger Aksel Lund Svindal. Min sønn heter Aksel etter ham. I motsetning til meg har Svindal mye større stamina. Han har en sinnssyk evne å komme tilbake etter utallige skadeavbrekk. Han er en tusenkunstner og mye bedre utøver enn det jeg var, så jeg føler det er litt urettferdig å sammenligne meg med ham, sier Koss.

Det er lenge siden storhetstiden til norsk skøytesport. Ådne Søndrål ble den siste mohikaner. På spørsmål om hva skøytesporten nå må gjøre for å finne tilbake til storhetstid er den tidligere skøytestjerne ikke i tvil.

- For det første er det altfor mange mesterskap. Det blir for mange høydepunkter. Hvis man ser på de idrettene som gjør det bra, finner man ofte en del fellesnevnere. Det er små lag som trener sammen hele tiden. Utøverne bor i de samme byene og trener sju dager i uken. Et slikt sentralt miljø er med på heve miljøene rundt. På skøyter har det vært altfor stykkevis og delt, så folk får ikke en lagfølelse, sier skøytestjernen.

Koss mener kvaliteten på treningen heller ikke er god nok. For mange utøvere trener med varierende kvalitet. I tillegg er det for dårlig styring av «opplegget», som han sier.

- Skøyteidretten har ikke fornyet seg. Det internasjonale skøyteforbundet har en veldig stor utfordring med å finne et produkt som fenger i dagens samfunn, sier han og fortsetter:

- Norge mangler 4–5 profiler som er gode på 5000 meter.

Les også

Datteren og LSK lokker keeperen til Norge

 

Kranglet og sluttet

I 2009 debuterte Johann Olav Koss som assistenttrener på landslaget. Det ble en kort karriere. Han skulle rydde opp i landslagsledelsen etter at Peter Mueller ble fjernet som trener for Håvard Bøkko, men han fant ikke tonen med OL-håpet.

Koss kranglet også med Johan Kaggestad, som da var sjef for skøyter i Olympiatoppen. Sistnevnte valgte til slutt å trekke seg fra jobben.

- Jeg har et realt forhold til Håvard, men vi har ikke kontakt. Vi endte opp i en konflikt. Han ville fortsatt trene med Peter Mueller, men fikk ingen mulighet til å påvirke det. Jeg kom inn og prøvde å hjelpe til, men han ville ikke ha den hjelpen. Han følte kanskje at jeg var en del av det systemet som hadde presset hans trener ut, men det hadde jeg ikke. Jeg kom litt uvitende inn i situasjonen, sier Koss.

Etter noen turbulente måneder som assistenttrener sluttet Koss etter OL i Vancouver i Canada.

- Hva kjennetegner en god leder?

- Det er tre ting som er spennende med å være leder. En leder bør kunne klare å presentere en visjon. Et bilde som kan engasjere mennesker. Det er også viktig at lederen tror visjonen er mulig. En leder må også kunne ha evne til å lytte og spørre folk om hvordan man kan nå målet. Til slutt er også viktig å kunne skape engasjement, sier Koss.

Trebarnsfaren mener mange ledere har beslutningsvegring.

- Det er vel så viktig å ta en avgjørelse, som ikke å gjøre det. Det er alltid prioriteringer som må gjøres, fortsetter han.

- Hva kjennetegner en dårlig leder?

- Det er det motsatte. Hvis man ikke får gjort noe og ikke har evne til å lytte til folk vil det være vanskelig å lykkes, sier han.

Les også

– Snart dagligdags å selge eneboliger til 10 mill.

 

Erna har håndtert en ekstremt vanskelig situasjon

Johann Olav Koss har i dag et langt mer avslappet treningsregime. Når han ikke er på reise blir det trening fem til seks ganger i uken. På reisefot blir det ikke like ofte.

- Nå holder jeg meg i form. Det er på et helt annet nivå enn da jeg var utøver. Da trente jeg seks til åtte timer hver dag. Det er det slutt på nå, ler han.

Selv om Koss og familien har bosatt seg på andre siden av Atlanterhavet, følger han fortsatt med på hva som skjer på hjemmebane.

- Jeg synes statsminister Erna Solberg har klart seg utrolig bra gjennom en ekstremt vanskelig situasjon med en mindretallsregjering. Hun har balansert ytre høyre og sentrumspartiene på en god måte. Jeg er også veldig glad i Jonas Gahr Støre og det han står for. Han er kunnskapsrik og dyktig. Vi er veldig heldig som har to så ansvarsfulle og kompetente mennesker som statsministerkandidater ...

- ... men hvis du skulle velge?

- Jeg trenger ikke det. Heldigvis så er jeg politisk nøytral. Jeg jobber med alle politikere i Right To Play, sier han og smiler.

Johann Olav Koss er en av mange idrettsutøvere som var positive til et vinter-OL i Oslo i 2022.

- Vi trenger en oppgradering av idrettsanlegg i Oslo. Uten OL går vi for eksempel glipp av en innendørshall på skøyter, men nå kommer den kanskje likevel. Infrastrukturen ville også fått et løft. Det er klart at det koster mye penger, men den investeringen er et godt valg for økonomien i minst 50 år fremover, sier han.

Les også

Her lekker det kreftfarlig gass

 

Må overbevise kona

Det er lenge siden den tidligere utøveren havnet i utlendighet.

- Jeg flyttet til USA på grunn av Olympic Aid, så flyttet jeg til Australia på grunn av kjærligheten. Og så gjorde jeg det samme til Canada. Til slutt så kunne jeg ikke flytte mer på grunn av kjærligheten. Jeg bestemte meg for at kjærligheten måtte flytte til meg, sier han og ler.

Det stemmer kanskje ikke. Hans kjærlighet til Norge vil få han til å flytte igjen. Innen ett til to år kommer han hjem, men først må han overbevise kona.

- Hva savner du mest med Norge?

- Vet du hva? Det jeg savner aller mest er et godt idrettsmiljø. Det å kunne være en del av et samfunn hvor idrett står sentralt. Jeg savner nærheten til naturen. Toronto er storby og betong, sier han.

Kilder: Wikipedia og Retriever.

FALLA: – Jeg har ingenting å skjule 

Kommentarer til denne saken