Ode til fredagspilsen

Jeg misunner altså ikke britene rusen. Jeg misunner dem festkulturen.

Jeg misunner altså ikke britene rusen. Jeg misunner dem festkulturen.

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Kommentar 

Klokken var litt over 13:00 lokal tid i London sist fredag. Bruset av mennesker hørte jeg lenge før jeg så dem. En slange av mennesker, alle med et glass i hånden, som kveilet seg langs ytterveggene til puben White Horse i Soho. Et syn du aldri ser i noen by i Norge.

Fortsatt møtes folk til fredags- eller lønningspils i Norge, men mitt inntrykk er at fenomenet er mye større i Storbritannia enn her til lands. Klirrene fra glass og den særegne festlarmen av manne- og kvinnestemmer i fredagsmodus, brakte meg tilbake til 80-tallet. Da gikk i alle fall vi som var journalister i flokk og følge ut på fredager for å drikke og spise sammen. Særlig det første.

Få ukas viktigste kommentarer og innlegg fra Romerikes Blad rett i eposten hver lørdag

At vi var så mye sammen også utenfor arbeidstid, bidro til at vi fikk en sterk team- og lagfølelse. Vi ble som en stor sammenvevd famile. Vi tok ikke bare i for arbeidsgiver, vi tok også i for hverandre. Vi ville hverandre rett og slett vel.

I 2012 var jeg i en redaksjon i City – finansdistriktet i London – mot arbeidstidens slutt en fredag. 17:01 reiste alle journalistene seg som på kommando. I rasende fart ryddet de pultene helt rene (clean desk-prinsippet), før de nærmest forlot redaksjonen løpende. Jeg ble med bølingen – det var akkurat som frislepte kyr om våren – mens de dundret mot den lokale puben. På sekunder ble stamstedet forvandlet fra nesten folketomt lokale til stinn brakke med høy festfaktor. Et par, tre timer senere forsvant de en etter en. Borte var den dedikerte, hurtige gangen. Smått ustø, lett på tå, forsvant de ut en etter en, forhåpentligvis medhjemmet som destinasjon.

Selvfølgelig har britenes drikkekultur åpenbare nedsider. Selv om alkoholkonsumet har falt med 18 prosent siden toppåret 2004, drikker mange briter fortsatt altfor mye. Ca. 600.000 er klassifisert som alkoholikere.

Jeg misunner altså ikke britene rusen. Jeg misunner dem festkulturen. Det er noe herlig livsbejaende ved det å samles på puben, le og ha det moro med gode kolleger, før man går hjem. Vi var mer som britene for noen tiår siden. Nå er vi blitt mer som tyskere. Ordentlige hele tiden. Hvis vi ikke skal på hytta på fredager, skynder vi oss hjem for spise sunn, økologisk mat sammen med feller og barn. Ambisjonen om være mer presise, målrettede og effektive har gått ut over vår evne til å være homo ludens – det lekende mennesket. Unntaket så vi i Bergen under sykkel-VM. For en manifestasjon av bergenseres evne til å leke og tulle. Så har de også drevet med utstrakt handel i mange hundre år.

Magne Storedal

Ansvarlig redaktør i Romerikes Blad

Høyt salg henger gjerne sammen med spas og leven. Det er selvfølgelig en veldig hemmesnekret teori, men jeg tror rett og slett at evne til tullball har gått bergenserne i blodet. Å være ekstrovert og morsom har vært bra for bussines.

Til deg som er opptatt av å være profesjonell og effektiv: Det ligger mye nyttig trening bak å bli god på puben. Mestrer du den scenen, er det mye ellers du er god til. I et par, tre fredagspils ligger det mye bra skolering.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags