– For enkelt, sier psykolog

Hekta: Tone Almankaas i Mamma Miabarnehage på Kløfta mener DISK-metoden er revolusjonerende for foreldre. Her med Oda Thoresen Kvam på fanget.

Hekta: Tone Almankaas i Mamma Miabarnehage på Kløfta mener DISK-metoden er revolusjonerende for foreldre. Her med Oda Thoresen Kvam på fanget. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Maria Mork hjelper foreldre til å forstå hva slags personlighetstype barna deres har. Det skal frigjøre potensialet i dem. – Metoden er foreldet og for enkel, sier psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.

DEL

– Innsikt i barnets personlighetstype, kan hjelpe voksne til å forstå dem bedre, mener Maria Mork, som holder kurs for barnehageansatte.

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren mener metoden er foreldet og for enkel.

Fire typer

En såkalt DISK-profil står for dominans (D), innflytelse (I), stabilitet (S) og kvalitet (K).

Her er de fire kategoriene:

DOMINANTE BARN

  • Har sterk vilje og vil kontrollere enhver situasjon.
  • Er fulle av energi, tøffe, aktive og eventyrlystne.
  • Elsker konkurranser, hater å tape.
  • Har vanskelig med å akseptere et nei.
  • Er strategiske, utålmodige og har tydelig tale.
  • Har vanskelig for å be om unnskyldning.
  • D-barna trenger nøyaktig definerte områder hvor de kan han ansvar og ta kontroll. De må gis utfordringer, konkurransemuligheter, forandringer og beslutningsmulighet. Må ha hjelp til å takle fiasko. Overfor et D-barn må man være kort, konsis, nøyaktig og logisk for å kunne endre atferden deres.

INFLUERENDE BARN

  • Er alltid i aktivitet, er entusiastiske og vil imponere.
  • Liker ikke å være alene.
  • Har vidunderlige ideer, men gjør ikke noe med dem. Finner i stedet på noe nytt underveis.
  • Handler impulsivt – tenker etterpå.
  • Stoler på alle, får raskt venner.
  • Er sensitive; merker hva andre tenker om dem.
  • Viser følsomhet åpent.
  • I-barna trenger vennlige omgivelser, mye moro, milde og tydelige ord og støtte i organisatoriske situasjoner. Må læres å handle mer besluttsomt og trenger mange klapp på skuldre. Må tidlig trenes på ryddighet og orden.

STABILE BARN

  • Trives best i gruppe.
  • Liker definerte forløp.
  • Liker ikke overraskelser, avbrytelser eller forandringer.
  • Er relasjonsorienterte og følsomme for stemninger.
  • Er hjelpsomme og omsorgsfulle.
  • S-barna trenger stabile og sikre omgivelser. De trenger nok tid til å venne seg til forandringer. Trenger personlig støtte og ærlig anerkjennelse. Må hjelpes til å bringe egne ideer inn i gruppa og oppmuntres til å gjøre ting på andre måter.

KVALITETSSØKENDE BARN

  • Har ordenssans.
  • Har en analytisk måte å tenke på; «hvorfor ditt, hvorfor datt.»
  • Tar livet alvorlig.
  • Liker ikke å gå på kompromiss med forestillingene sine.
  • Nøyaktig og punktlig.
  • Blir frustrerte når kravene til seg selv ikke blir oppfylt.
  • Foretrekker å gjøre ting alene.
  • Unnviker konflikter.
  • K-barna trenger å få satt søkelyset på «hvem» de er framfor «hva» de gjør. Trenger tålmodige svar på spørsmål og forklaringer. Disse barna setter ofte mål som er umulige å nå, som gjør at de kan oppleve mangelfullhet og kaos. K-barna er kritiske og klager ofte, men man skal ikke kritisere barna for dette.

– Setter ikke barn i bås

Hun er opptatt av å understreke at det ikke handler om å sette barna i bås, barnevernspedagogen og relasjonscoachen Maria Mork.

Med to barn hjemme og en til på vei, er Mork tilbake i Mamma Mia barnehage på Kløfta, stedet hvor hun i januar holdt kurs for de ansatte.

Et kurs som visstnok ga en aha-opplevelse utenom det vanlige.

Et kurs de barnehageansatte sier gjør det lettere å tolerere både barn og kolleger i det daglige fordi man nå vet hvordan man skal forholde seg til de ulike typene.

Utviklet av John Geier

Metoden hun lærer bort handler om å finne ut hvilke personlighetstyper de rundt en har, i dette tilfellet barn og ansatte i barnehagen.

Typen defineres ut fra den såkalte Persolog DISK-profilen som er en form for psykologisk kartlegging utviklet av psykologen John Geier.

Geiers metode er igjen basert på arbeidene til psykologen William Moulton Marston som levde fra 1893 til 1947.

Maria Mork holder kurset «Slik forstår du barna dine bedre» rundt omkring i hele landet – både for foreldregrupper, barnehageansatte og lærere, samt andre som møter barn i sin arbeidshverdag.

Hun sier det har tatt litt av, at den hektiske hverdagen, kombinert med ønsket om å være verdens beste foreldre, gjør at mange er takknemlige for å få verktøy til å forstå barna bedre og håndtere dem og hverdagen på en enda bedre måte.

– Revolusjonerende

– Vi opplevde kurset som nyttig, interessant og morsomt, sier styrer i Mamma Mia barnehage, Nina Hertzenberg.

– Det viktigste vi lærte var å tenke annerledes. Ved å finne personligheten til et barn forstår man plutselig hvorfor han eller hun reagerer som de gjør i ulike situasjoner. Vi forstår rett og slett barna i barnehagen bedre nå, mener Tone Almankaas.

– Jeg mener metoden er revolusjonerende for foreldre. Den forteller at man kan ha to eller flere barn, men likevel oppdra og håndtere dem helt ulikt etter hva slags type de er.

– Vi er ikke en type hele tiden

Tone sier hun er blitt litt hekta på å finne ut hva slags personlighetstype vennene hennes er. For metoden er like relevant for voksne, mener Maria Mork som driver «Alt Er Mulig coaching» på Skedsmokorset.

– Det er viktig å presisere at det ikke finnes en dårlig personlighetstype. Og vi er ikke én type hele tiden. Vi tilpasser oss roller vi har i løpet av dagen. Vi er ofte annerledes på jobb enn hjemme, for eksempel. Vi er hele tiden i prosess. For det handler jo ikke om å sette i bås, men å finne ut hvilke egenskaper man har som gjør at man enten er mest D (dominant), I (influerende), S (stabil) eller K (kvalitetssøkende).

Noen typer mer respektert

Mork opplever at man ved å finne noens personlighetstype skaper mer anerkjennelse og respekt.

– Aha, det er derfor jeg ikke kan oppføre meg på den måten overfor D-barnet, for eksempel. Vi har lett for å forstå andre ut ifra vår egen boble og forvente at andre reagerer slik en selv ville gjort. Metoden kan hjelpe oss et stykke på vei når det gjelder i å få innblikk i hvordan andre ser verden. For eksempel legger vi ofte ulik betydning i samme ord, og bare tonefallet på det vi sier kan skape mange misforståelser.

– Du kan se det allerede i ettårsalderen

Man kan ikke behandle 30 barn likt, erkjenner barnehagestyrer Hertzenberg og tar et eksempel.

– En barnehageansatt kan rope ut; «Nå er det ryddetid!». Et type barn tenker da «yes, ryddetid!», mens andre trenger å bli forberedt på at om fem minutter er det ryddetid.

Maria Mork sier det er mulig å se nyanser av personlighetstypen barnet ditt har allerede ved ettårsalderen.

– Man ser tidlig nyansen av hvordan barn blir som voksne.

Tre viktige ting

Ifølge Maria Mork er det tre ting som er viktig å presisere når det kommer til det å forstå barn.

– Jeg gjør aldri analyser på barn, men bruker innsikten om personlighetstypen som et utgangspunkt til å forstå dem bedre og til å styrke selvrespekten deres, sier hun.

Hun mener metoden hjelper foreldre å frigjøre potensialet i barna.

– Det er også viktig å være bevisst på hvordan vår egen personlighet kan virke på de ulike barna.

Har to døtre selv

Selv har Maria to døtre hun definerer som vidt forskjellige.

– De krever to ulike morgensituasjoner, for eksempel. Min ene datter, som har mye S i seg, må vekkes over lang tid og vi må bruke mild stemme. Da gjelder det å sette av nok tid til å følge henne opp gjennom morgenen. Min andre datter, som har mye K i seg, vet akkurat hvilke klær hun skal ha på, og de er lagt fram dagen før. Hun må ha forutsigbarhet. De må snakkes til på ulike måter for å få en så harmonisk hverdag som mulig.

– Jeg mener forståelsen av de ulike personlighetstypene er med på å normalisere barn. Vi har lett for å tolke barna ut ifra vår egen «planet» og har forventninger om adferd ut ifra dette. Jeg mener derfor forståelsen skaper flere perspektiver og frigjør.

– Kan også hjelpe til å forstå ektefellen

Maria sier hun har hatt god nytte av metoden også når det kommer til eget ekteskap.

– Jeg har en god, kjekk mann, men vi er veldig ulike – som par ofte er. Min mann – som har mye K i seg, setter pris på at man er presis. Selv kan jeg – som har mye I og er mer spontan – plutselig møte noen på veien og tida flyr. Dette er et typisk irritasjonsmoment hos oss, vi ser ulikt på hva som er viktigst. Etter at vi tok i bruk DISK-metoden har vi fått et språk til å snakke om det vanskelige på og lært å respektere hverandres behov mer.

Mer tolerante ansatte

Tone og Nina vet ikke om de har fått en mer harmonisk barnehage etter kurset, men sier man er mer bevisst på både barnas og kollegenes måter å se verden på. De opplever at de har fått en barnehage med ansatte som er mer tolerante og som er mer bevisste på både barnas og kollegenes måter å se verden på.

– Personligheten hos de små utmerker seg tidlig. Det er alltid en liten sjef som drar i gang leken. De forsiktige kommer bak. D-barn er kanskje de mest synlige, men S-barna må løftes fram, sier Nina.

Flere metoder

Det er blitt utarbeidet flere ulike personlighetstype-varianter gjennom tidene. I 1921 utga den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung sin teori om psykologiske personlighetstyper. På grunnlag av Jungs teori ble det utviklet en rekke personlighetstester. Det nevnes ofte at det er to fundamentale typer av menneske; introverte og ekstroverte.

Maria mener personlighetsdefinering handler om å lande i den man er. Å ikke hele tiden prøve å leve opp til noen man ikke er, men akseptere andre med ulik personlighet enn en selv. En direkte konsekvens er mindre kritikk, færre misforståelser og mer glede i relasjoner, mener hun.

– Vi må senke forventningene våre. Mye av hemmeligheten ligger i å trene seg på å avklare forventningene til hverandre, være mer nysgjerrig på hva den andre egentlig mener, og vise vilje til å trene på å gjøre og si ting på en annen måte enn du er vant til. Ved å lære om personlighetstypene lærer man også å anvende «nye språk» som frigjør potensialet i alle. Man må få lov til å blomstre som den man er. På den annen side er det like viktig å tilpasse seg andre. Jeg pleier å si at vi bør te oss litt mer som det vi gjør i et jobbintervju, både overfor partner, barn og andre. Når vi er den beste versjonen av oss selv og mer nysgjerrig på andres måte å forstå verden, blir livet mer artig.

Skeptisk psykolog

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren har skrevet hovedoppgave om hvordan man kan oversette mellom personlighetsmodeller.

Han ledet utviklingen av Det Norske Veritas' kompetansesertifikat for brukere av arbeidspsykologiske tester. I dag driver han Bjørkelangen-praksisen Grendel Evidensbasert psykologi.

– Som psykolog mener jeg DISK-modellen har en viss pedagogisk verdi, men etter min syn er den for enkel, sier Lindgren.

– Foreldet metode

– Hvordan da?

– DISK-modellen ble utviklet i 1928 av William Moulton Marston, mannen bak løgndetektoren og tegneseriehelten Wonder Woman. Det var en god modell i 1928, i dag vil jeg si den er foreldet. Det å lære unge om forskjeller i personlighet er ikke dumt, men man bør bruke en mer moderne modell.

– Hvilken?

– I våre dager bruker psykologer flest Big five-modellen når det gjelder personforskjeller. Big five kategoriserer fem personlighetstrekk med mange underliggende fasetter. Ut ifra disse lager vi såkalte minityper. Det folk flest klarer å forholde seg til er den introverte og den ekstroverte typen. Problemet er bare at man tror dette er komplette beskrivelser av et menneske.

Lindgren mener barnehagebarn er for unge til å kunne personlighetsklassifiseres.

– Det er ikke riktig å tildele små barn en spesifikk personlighet. Det er viktig å være varsom da unger endrer seg mye i løpet av oppvekst og skoletid. Vi vet ikke riktig når personligheten vår blir stabil, men forskerne bak Big five har funnet ut at folk ikke svarer likt i gjentatte personlighetstester før de runder 27 år.

– Mork mener man kan se nyanser av personligheten allerede fra barnet er ett år?

– Det er riktig, men dette gjelder kun noen få trekk. Problemet med at unge blir plassert i bås på denne måten, er at de kanskje blir mindre hørt enn de ellers ville blitt da det ikke tas høyde for at de kan være klassifisert feil. Det er alltid kjekt å vite at det er forskjell på folk, men et barns personlighet er i stadig endring fram til det er tre, fire år. Noen mennesker blir lettere entusiastiske enn andre, noen tar lettere styring enn andre, noen mennesker er mest opptatt av følelser og verdier og hva andre synes, mens andre igjen er mer opptatt av ting, prosesser og hva som blir gjort. Noen er ryddige, andre er spontante. Noen er følelsesmessig stabile, mens andre bekymrer seg for alt. Dette summerer i korte trekk opp Big five, og under disse trekkene har vi som nevnt mange fasetter.

– Kan gi flyktige resultater

– Det vi vet er at likheter mellom søsken skyldes delt genetisk arv. Ulikheter skyldes unike opplevelser. Et barn kan bli en helt annen etter en skjellsettende opplevelse, heldigvis oftest en positiv opplevelse. Er et barn veldig sjenert, kan en kul opplevelse snu personligheten på hodet. Når det kommer til barn, bør man derfor benytte en personlighetsklassifisering som er mer nyansert enn DISK, mener Lindgren.

– Min anbefaling er at det er mer effektivt å bli kjent med barn og lære noe om de ulike personlighetsmodellene heller enn å benytte en test i så ung alder da den kan gi flyktige resultater.

Artikkeltags