Men akk, så STÅR toget. Det virker som om tesen «det går alltid et tog» har blitt «det står alltid et tog».

Hva kommer det av? Hvilke grunnleggende forhold har endret seg siden 1854 annet enn at togene nå går på strøm?

Skinnegangen er den samme, bortsett fra tiltakene for å unngå solslyng. Penser, signalanlegg og stasjoner var der fra første stund. Togfører, konduktør, stasjonsmester og betjenter sørget for at alt gikk på skinner.

Hva er endret?

Det første som faller meg inn er at innretningene som sørger for at toget kommer fram dit det skal i rute er flyttet fra mennesker tekniske innretninger. De nyeste tekniske innretningene ser ikke ut til å passe sammen med det de skal styre.

Hvordan fungerer en moderne pens? Har sjekket litt. Den er ganske komplisert med meldinger att og fram som skal sikre trygghet i alle stadier fra A til B. Det skal lite til av endringer i strøm -og signalstyrke før det skjærer seg, ser det ut til for en leg-dame. Grus og kvist fra omgivelsene er no’ herk.

Hvordan fungerer signalsystemene?

ERTMS er innført. Eller er det slik? ER signalene flyttet fra sporet og inn på en skjerm hos togføreren? Det er veldig mange gamle komponenter som skal byttes, systemer og lokomotiver som skal bygges om.

Ved at det en periode er mye forsinkelser er det enklere å si at det nå er flere tog i rute enn f.eks. 12.12.22.

Ombyggingen er kanskje ikke fullført, men det virker som om det er veldig små tuer som velter store lass der det ER innført.

Hvordan er strømtilførselen?

Siste nytt er visst strømproduksjon i unnabakker. Ellers er det vel som før med rim og muntert gnistregn vinterstid, uheldige fugler og sviktende oppheng.

Det der med returstrøm brukte Trolleybussene som Siemens fant opp i 1882. De ble tatt ut av trafikk fordi strømfangeren falt unna når sjåføren forsøkte å vrikke seg forbi hindringer. Det tok lang tid å få den på igjen, og øvrig trafikk ble hindret.

Under diskusjonen om kostnads-galoppen rundt Fornebubanen kom det opp et forslag om å skrote spor og strømledninger, lage tunnel som prosjektert og bruke EL-leddbuss. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er en drivendes god idé. Som kunne forplante seg til resten av vårt kollektive kommunikasjonsnett.

Systemet måtte holdes totalt fri for private kjøretøyer av alle slag. Men «leddtoget» vil kunne bruke vanlige veier, om det passet seg slik. Hvilken mulighet for fleksibilitet! Hvilken mulighet for å redusere behovet for privatbil også i mer tynt befolkede områder?

Til slutt oppfordrer jeg til at noen kvalifiserte regnemestere tar for seg miljøregnskapet for tog; hele veien fra diverse gruver, fabrikker, miljø- og energiforbruk pr. transportert person.

Jeg har alltid likt å reise med tog.

Synd at Strømmen sluttet å lage tog.