Kåre Holmen fra Aurskog vil ikke ha en eneste ulv i fordi han ikke får sluppet bikkja si i skauen for å jage hare, fugl eller elg. For Holmen er dette en «urgammel» kultur han mener å ha rett til å fortsette med.

Når kulturformer ikke lenger har livets rett, dør de ut. Mye av dagens jakt er en slik aktivitet, som bør avvikles.

Ifølge Rolf Larsen og Espen Farstad (RB 12. februar) er det 200.000 som løser jegeravgift hvert år. 4,9 millioner går altså ikke på jakt. Hvorfor skal ønskemålene til det lille mindretallet ha slik gjennomslagskraft som det har i Norge?

Jeg ser at noe jakt på noen arter er nødvendig, for eksempel elgjakt (elgstammen bør reduseres drastisk). Småvilt- og fuglejakt er ikke lenger nødvendig som matauk. Det er kun en stor egotripp fra jegernes side.

Jegere er raskt ute med å beskylde dem som har et annet syn på natur og dyreliv enn dem selv for å være styrt av følelser, ikke kunnskap. Men deres egen aktivitet er ikke annet enn å dyrke egne jaktopplevelser som spenning, kameratskap og samarbeid hund-eier.Jegerinteressene i organisert form (som NJFF) har til hovedformål å ivareta jegernes følelsesliv.

Farstad i NJFF snakker om «forvaltning». Begrepet brukes for å gi inntrykk av at jakt er nødvendighet, ikke hobby. De aller fleste dyrearter trenger absolutt ikke å «forvaltes».

Ingen kan lenger påstå et det er flust med småvilt i våre skoger. På en tiurleik i Jessheimmarka var det èn tiur sist jeg var der. En leik i Romeriksåsen jeg har fulgt 40 år, var tom de to siste årene jeg var der. En orreleik jeg har fulgt like lenge, hadde sist vår fire haner og ei høne midt i høneuka. Jeg hadde i mange år glede av å lokke til meg mår på Hedmarksvidda. Etter at jeg fant ei opphengt mårfelle, var spor etter mår fraværende i mange år. Hvorfor skal det å jakte mår være en rett for noen, når dette fratar andre deres naturglede? Mårjakt drives kun for å «beskytte» såkalt jaktbart vilt – dyr og fugl jegerne vil ha for seg selv, ikke fordi mår som sådan er skadedyr.

Jeg hører sjelden jegere støtte jaktforbud, som burde vært innført for skogsfugl på Romerike. Det er når bestandene blir små, at èn jeger kan bli en for mye. I Folldal stanset Fjellstyret rypejakta i 2013 fordi bestanden var så lav. Likevel sto en jeger frem i media og beklaget seg over at han ikke fikk jakte i sin egen hjemkommune.
Mange fuglearter viser dramatisk nedgang, også noen det ikke er jakt på. Årsakene er mange, men jakt er noe av det

vi selv kan styre. Mange jegere kommer neppe til å gi slipp på for eksempel høstjakta på skogsfugl før den siste storfugl er skutt. Fjellrevens skjebne (jaktet nesten til utryddelse), kan fort bli skjebnen også for andre arter.
 

Dessverre er det mitt inntrykk at det Kåre Holmen mener om ulv (vekk med den!), støttes av svært mange jegere. Alt og alle som kan konkurrere om de artene de selv vil jakte på, må bekjempes.

Én jeger fortalte meg i all fortrolighet for noen år siden at de øst i fylket «jobbet godt» med rovdyrproblematikken gjennom å legge ut forgiftet åte. Den sannsynliggjorte illegale ulvejakta er en skam, noe som dessverre gir alle jegere et dårlig omdømme blant folk.

Hva resten av befolkningen mener, er mindre interessant for jegere. At mange er livredd for å gå i skogen grunnet løse hunder om høsten, betyr lite.

Mange er drept og fysisk skadet i kollisjoner mellom hjortevilt og bil. Mange blir psykisk traumatisert av slikt. Elgbestanden er dyrket frem gjennom rettet avskyting, av grunneiere og jegere som vil ha mest mulig kjøtt og jaktopplevelse. Det har altså ført til en stor negativ belastning for resten av samfunnet. Mener virkelig norske jegere at deres egne interesser er viktigere enn andres liv, helse og materielle verdier?

Det er snart på tide at vi som ikke jakter, og har andre gleder av natur og rikt og variert dyreliv, tar naturen tilbake til allmennheten. Den «urgamle norske jaktkulturen» Kåre Holmen vil drive for egen underholdnings skyld, bør snart høre fortiden til. Folk som slipper bikkja der de vet det kan være ulv, bør tiltales for dyremishandling, ikke få medfølelse.
 
At jegerinteressene har støttespillere langt inn i maktens korridorer, vises når miljøgiften bly igjen tillates spredt i norsk natur ved jakt. NJFF tar mye av æren på sine hjemmesider. For meg viser dette en organisasjon som ikke vil spille på lag med naturen, men bare er opptatt av egne jaktinteresser.