Jeg var alene på julaften. Ikke bare på julaften, men store deler av romjula. Og ikke nok med det: Jeg skal være alene nyttårsaften også!

Det er ikke synd på meg, jeg er ikke ensom og jeg mangler verken familie eller venner som jeg kunne vært sammen med. Bak valget om å være alene lå blant annet ønsker om å roe ned, ha tid til ettertanke og - helt ærlig; dels også å unnslippe fra det idylliske bildet av jula som manes fram av sosiale og usosiale medier.

Jeg tror, nei: jeg vet, at flere enn meg kan tenke seg det samme. Noen lever det ut, mens andre - kanskje de fleste - fortrenger det og bøyer seg for tradisjoner, forventninger, press eller av andre grunner.

De fleste av oss som ønsker å gå mot jule-strømmen velger å ikke snakke så høyt om det. Det er liksom ikke helt stuerent, man skal ikke foretrekke å være alene i jula. Men hvorfor ikke det? For meg, som er selvvalgt enslig, introvert og både trenger og ønsker mye tid alene, har ofte mengden sosialt samvær i jula vært utmattende. Gjennom flere år har jeg kjent et behov for å gjøre det annerledes, for å undersøke hvordan jeg som voksen, ikke-religiøs kvinne kan markere jul på en måte som gir mening for meg. I år kom muligheten, og jeg grep den. Resultatet ble en harmonisk jul, fylt med mening - for meg.

Jeg var spent på hvilke reaksjoner jeg ville få, både fra familien min, og fra venner og bekjente. Jeg var forberedt på å måtte forsvare valget mitt, ja nærmest argumentere for at jeg var ved mine fulle fem og ikke i startgropa til en vinterdepresjon. Men familien godtok valget uten å kommentere stort, utover å forsikre meg om at hvis jeg ombestemte meg var det bare å komme. Jeg setter pris på slik raushet og forståelse, som sikkert skyldes at de kjenner meg godt.

De få andre jeg har fortalt det til har også reagert positivt. Jeg har fått tilbakemeldinger som “så fint å få vite om det, da kan jeg tenke litt annerledes på hvordan jula vil kunne bli når ungene flytter hjemmefra”. Reaksjonene jeg har fått har inspirert meg til å dele tanker om dette med flere. Kanskje denne teksten er på grensen til selvutleverende, men jeg har bestemt meg for å stå fram som jule-særing fordi jeg som skrevet tror at det sitter flere som meg rundt omkring, som synes det er litt vanskelig å komme ut av det sosiale skapet.

Har du lyst og mulighet til å ha jul alene, så gjør det! Kjenn etter hva som kan skape jul for nettopp deg, kanskje appellerer vintersolverv eller lysfest mer til akkurat din markering? Eller kanskje noe helt annet? Mulighetene er uendelige, og det er bare du som vet hva som passer best for deg!

Kjersti Mosbakk, Maura