Det er action i Lørenskogpolitikken om dagen. Den politisk interesserte innbygger vil ha fått med seg at kommunestyremøtet i desember fortsetter å skape debatt en måned etter at sluttstrek ble satt.

Det vil si, man behøver ikke være veldig politisk interessert for å ha fått det med seg, det holder å åpne Facebook.

Det nevnte kommunestyremøtet viste med all tydelighet at det er fløyer i Lørenskogpolitikken. Grensen går sånn cirka der man kan forvente. Vi i SV, sammen med Arbeiderpartiet og Rødt danner i dag den ene siden, og resten av partiene den andre etter at MDG forlot flertallsposisjonen på grunn av uenighet om privatisering i barnehagesektoren.

Initiativet til budsjettløsningen som ble vedtatt for kommende budsjettperiode ble tatt av Frp, og både den gamle maskinhallen til Fjeldhammer Bruk og sommerskolen ble berget, foreløpig i 2023. Det er bra. Disse prioriteringene hadde også venstresiden i sitt forslag.

Taler de svakes sak

Men så slutter enigheten.

Med knapt flertall stemte den borgerlige sida, inkludert MDG, mot det rødgrønne forslaget som ville gitt eldre, skoleelever og lavinntektsfamilier et løft i ei svært vanskelig tid.

Karakteristisk nok er det helgeprepping av skiløyper som har skapt mest furore, men slik er det dessverre alltid. De som har minst, som trenger gode ordninger mest, «bråker» aldri i sosiale medier. Nettopp derfor er det så viktig at vi som har en stemme og makt til å tale deres sak, gjør det.

Budsjettuenigheten synliggjør noen av hovedforskjellene i politikken godt. Uenighet er bra.

Det er uenighet som bringer oss framover, og selv om den rødgrønne sidas forsøk mislyktes i første runde skal vi aldri slutte å jobbe for at lavinntekstfamilier, -par og -single skal få bedre kår.

Gjeld

Lørenskog kommunes gjeldsbyrde blir brukt som argument for å rettferdiggjøre at man stemte imot de sosiale tiltakene. Gjeld blir først et problem når man ikke klarer å betjene den. Selv med store, ekstra renteutgifter klarer Lørenskog det, og ville fortsatt klart det bra med det rødgrønne forslagets minimale påplusninger på driftsutgiftene. Kommunen har en god buffer, eller «penger på bok», som god politisk og administrativ ledelse kan takkes for.

Sult, kulde og utenforskap derimot er et problem her og nå. Foreldre som må dra til Lillestrøm for å få en pose med mat fra Hjelpende Hender, har ingen buffer. Ungdom som ikke har penger til en burger med kompisene, eller gave til kjæresten eller vintervotter, har ikke penger på bok.

I et milliardbudsjett er det antisosialt å stemme imot å fordele 1,9 millioner til sju gode lavterskeltiltak.

Matutdeling i regi av frivilligheten 200.000

Læremidler 600.000

Pilotprosjekt gratis skolemat 50.000

Forebygge helsesvekkelse for eldre 700.000

Helsetiltak barnehage og skole 100.000

Støtte lag og foreninger for å tilby gratis aktivitet 100.000

Helgedrift skiløyper og skøytebaner 150.000

Klump i magen

Jeg tror at noen av de som stemte imot det rødgrønne forslaget gjorde det med en klump i magen. I kommentarfelter og innlegg ser jeg at flere av de som stemte imot slett ikke kunne ha satt seg inn i hva de vendte tommelen ned for.

Hvis det er slik at det er viktigere å gi de rødgrønne, «venstrevridde», et nederlag enn å komme innbyggerne til unnsetning, er vi på ville veier. Jeg håper ikke det var drivkraften.

Nancy Gogstad, gruppeleder og kommunestyrerepresentant Lørenskog SV