Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg klarer ikke å fatte hvordan myndighetene har tenkt

De driver toppidrett, men behandles ikke som det i den nye forskriften for koronakompensasjon. Idrettslederne som opplever nedstenging aner ikke hva de får kompensert, eller hvor mye. Myndighetene forklarer at de vil stimulere til aktivitet.

For abonnenter

I fjor fikk klubber dekket 70 prosent av tapte publikumsinntekter som en konsekvens av at arrangementer enten var avlyst eller underlagt restriksjoner. Nå er denne ordningen, som er definert til å være arrangement av «nasjonal verdi» redusert til øverste nivå i lagidretter, pluss 1. divisjon i fotball, samt internasjonale mesterskap og -konkurranser og norgesmesterskap for seniorer.

Videre er prosentsatsen som kompenseres redusert fra 70 prosent i fjor til 50 i år.

Slik regelverket nå er utformet, kan også de som ikke faller unna disse kriteriene søke om å få dekket kostnader til arrangementer som er blitt avlyst eller helt- eller delvis gjennomført. Men de økonomiske tapene gir ikke regelverket noe klart svar på hvordan skal kompenseres.

På Lotteri- og Stiftelsestilsynets hjemmeside står det blant annet dette under «Tilskudd i forbindelse med arrangement eller aktiviteter»

«Dekning av tapte publikumsinntekter, deltakeravgifter og leieinntekter som følge av publikumsrestriksjoner og deltakerrestriksjoner dersom arrangementet eller aktiviteten helt eller delvis er gjennomført. Størrelsen på tilskuddet utgjør differansen mellom faktiske inntekter og faktiske kostnader til arrangementet eller aktiviteten.

(...) I tilfeller der arrangement eller aktivitet må avlyses, som følge av restriksjoner eller råd og anbefalinger fra myndighetene, er det bare påløpte kostnader og kostnader du ikke kan unngå, med fradrag for faktiske inntekter, som blir dekket».

Både denne ordlyden og den nye definisjonen av «nasjonal interesse» gir klubbene hodebry.

– Klart det er kritisk

Mats Wibe-Lund er daglig leder i Lørenskog ishockeyklubb. Deres 1. divisjonslag mistet inntil 14 hjemmekamper i serie, «play-in» og eventuelt «play-off» etter at seriespillet ble stengt ned og til slutt avlyst.

– Jeg klarer ikke å fatte hvordan myndighetene har tenkt. De gjennomførte denne ordningen i hele fjor, så slutter de nå. Hva i alle dager er blitt så mye bedre ute i klubbene at de kan fjerne denne ordningen? Om det er kritisk for oss, så klart det er det, sier Wibe-Lund.

Da utbetalingene fra den første krisepakken i fjor, som gjaldt fra 12. mars og ut april var ishockeyklubben de på Romerike som fikk mest. Bare for den perioden ble de kompensert med rundt 570.000 kroner.

Med tanke på antall kamper de i år har fått avlyst, regner han med at tapet blir enda større.

– Dette kommer trolig til å dreie seg om over en million. Bare de tre kvalifiseringskampene vi skulle spilt hjemme i fjor betød 450.000. Nå skulle vi hatt seks kamper, etter at systemet ble lagt om. Dette går ut over hele idretten, og da spesielt barn og unge. Vi lønner ikke engang a-lagsspillerne våre. Utfordringene og konsekvensene av dette vil vi se når alt skal starte opp igjen, spår Wibe-Lund.

Bredde gir inntekter

Hans kollega Per Nygren i Fjellhammer IL opplever å få kompensasjon for mennenes avlyste eliteseriekamper, men er svært usikker på om kvinnenes avlyste oppgjør på nivå to, eller håndballklubbens breddearrangementer som ikke er blitt gjennomført etter nedstengingen, utløser kompensasjon.

– Det er vel snakk at vi kan søke om rundt 130.000 kroner for kvinnelaget. Men det vi er mest spent på er jo hvordan kompensasjonsordningene blir for andre aktiviteter. Jeg synes det er merkelig at de har gjort endringer. Vi trenger jo ikke akkurat noe mindre støtte inn mot at vi forhåpentligvis snart skal åpne helt opp igjen.

I likhet med Wibe-Lund skjønner Nygren lite av ordlyden som er offentliggjort.

– Den kan tolkes i flere retninger. Det er høyst uklart hva man kan søke om, og hva støtten i så fall blir. Hvorfor skal man gjøre det så vanskelig? Vi har vært gjennom et år med en kompensasjonsordning, hvorfor kan man ikke bare videreføre den?

For daglig leder Roar Halvorsen i Eidsvold Turn fotball slår det ikke like brutalt ut for klubben med lag i 2. divisjon menn. De håper fortsatt å få gjennomført en hel sesong og publikumsinntektene fra A-lagskampene heller ikke er de største.

– Alt vi får av tapte inntekter vil jo påvirke oss. Men kommer vi igang som forespeilet, i starten av juni, vil vi få gjennomført en full serie. For oss er det viktigste å få igang aktivitet igjen og få gjennomført cupene våre. Det er de vi får de største inntektene..

Ikke bestemt

Seniorrådgiver Trygve Hermansen i Lotteri- og Stiftelsestilsynet bekrefter at den nye forskriften har definert toppidretten snevrere enn enkelte av særforbundene gjør selv. Han varsler at de trenger noe tid for å bringe klarhet i hvordan regelverket skal tolkes.

– Det stemmer at eksempelvis 1. divisjon i ishockey og håndball nå ikke omfattet av kompensasjonsordningen som er en videreføring av det som gjaldt i fjor. De som ikke er definert av den ordningen vil få en ny innretning. Regelverket er klart, men vi jobber nå med en veileder for hvordan dette skal fungere i praksis. Den vil bli presentert på våre nettsider så raskt som mulig, men vi trenger nok noe tid, forklarer seniorrådgiveren.

Håper på mer treffsikre ordninger

I Norges idrettsforbund (NIF) er de tydelige på at de er misfornøyde med ordningen.

– Vi hadde håpet at de nye stimuleringsordningene dekket tapte inntekter etter avlyste arrangement for en større del av idretten, også breddearrangementer. Dette som følge av koronasituasjonen og hvor en stor del av idrettsarrangementene har blitt stengt ned etter jul som følge av myndighetspålagte restriksjoner. Dette ble også påpekt i NIFs høringsinnspill etter jul hvor vi understreket at kompensasjonsordningene måtte videreføres dersom arrangementer ikke kunne gjennomføres som følge av smittesituasjonen, skriver kommunikasjonssjef Finn Aagaard i en e-post.

Han opplyser at NIF jevnlig var i kontakt med Kulturdepartementet og kom med innspill i fjor høst, i tillegg til at de kom med et høringsutspill etter jul. Aagaard tror ikke det er realistisk at det vil komme endringer.

– NIF er i dialog med myndighetene med et mål om å videreføre støtteordningene etter sommeren og hvor norsk idrett kan motta mer treffsikre kompensasjonsordninger ved avlyste arrangementer og som også gir tilbakevirkende kraft til 1. januar 2021. Det er imidlertid lite trolig at dagens stimuleringsordning kan justeres, da denne allerede er godkjent av ESA (EFTA Surveillance Authority; journ. anm.).

Vil stimulere

Selv om Norge er et av svært få land som har stengt ned mye av toppidretten og som heller ikke tillater internasjonal idrett innenfor landets grenser, forklarer Kulturdepartementet den nye ordningen med at de ønsker å legge forholdene til rette for økt aktivitet:

– Ordningen er opprettet for å legge til rette for at publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren, så langt det er mulig, skal kunne gjennomføres i en pandemisituasjon. Ordningen gjelder også for avlyste publikumsarrangement når avlysningen kommer som følge av restriksjoner eller råd fra offentlige myndigheter i forbindelse med Covid-19-utbruddet. For arrangement som ikke faller inn under tilskuddsordningen for publikumsarrangement av nasjonal verdi, vil det kunne søkes om tilskudd gjennom tilskuddsordningen for frivillighetssektoren som følge av Covid-19-utbruddet, skriver statssekretær Emma Lind.

Hun forklarer reduksjonen i kompensasjon for avlyste konkurranser de definerer til å ha nasjonal verdi med det samme.

– Formålet med ordningen er å stimulere til at arrangement faktisk blir gjennomført innenfor de smittevernreglene som gjelder. Det gis derfor en høyere tilskuddsandel for arrangement som blir gjennomført, om enn i en nedskalert versjon, enn for arrangement som må avlyses.

– Er det realistisk å tro at det vil komme endringer, slik at ordningen blir mer lik fjorårets?

– Dette er det ikke mulig å si noe om nå.

Kommentarer til denne saken