Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Arbeiderpartiet og partiene på venstresiden vil ikke ha privat omsorg i Norge. Årsaken er at de største og beste private bedriftene innen helse og omsorg i Skandinavia og Norge, eies av en investor i USA. Som gjennom Ambea i Sverige eier Stendi, et norsk selskap som tilbyr ulike tjenester innen helse og omsorg. Stendi var tidligere en del av Aleris, som nå har fått ny eierstruktur.
Ambea har 900 virksomheter og 26.000 ansatte i Sverige, Danmark og Norge. Som et veldrevet privat firma tjener de selvsagt penger på sin virksomhet. Og det liker ikke Ap & Co. De mener at ingen private skal tjene penger på helse og omsorg. Da er det bedre at bestemor skal dø alene - underernært og dehydrert. Hjemme eller på et nedslitt og underbemannet kommunalt sykehjem.
Ny reform skal løse problemene
Regjeringen ser ikke realitetene, og planlegger derfor en ny helsepersonell-reform, som skal løse alle problemene i eldreomsorgen. «Kompetansen skal økes, sykehusene skal bli bedre, og økonomien skal prioriteres». Men vi trenger trolig ikke flere sykepleiere eller helsefagarbeidere. Oppgavene skal bare delegeres nedover i systemet, og vi skal få mer politisk styring!
Legene skal nå få egne sekretærer, og man skal fjerne overlappende kompetanse mellom sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. Sykepleierne skal ikke vaske senger, smøre brødskiver, og ha portøroppgaver som å trille pasienter, hente medisiner, eller kjøre matvogner. Vi får nå flere spesialrenholdere, kostverter, portører og sikkert mange nye stillinger for ufaglærte. Dette vil trolig øke behovet for flere høyt betalte sykehjems-ledere, som skal fordele oppgavene mellom sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte - og forhåpentligvis ta seg av opplæring. Men det er en annen sak.
Flere utvalg og flere reformer
Den underfinansierte fastlegeordningen skal ikke prioriteres, selv om 15 000 står i kø. Utvalget som ser på «Fremtidens apotek», for bedre samhandling med helsetjenester og forbruker - vil kanskje at apotekene skal ta over noen legetjenester? Sykehus-bygningene som i planen kalles for «dysfunksjonelle» (les upraktiske), skal selvsagt moderniseres. Det skal bli langt bedre økonomisk prioritering innen helsevesenet, og årtiers forsømmelse skal nå løses på rekordtid. Det står lite om hva alt dette vil koste, selv om Vedum nå har varslet om justeringer i nasjonalbudsjettet, samtidig som han varsler om 4 magre år. Men helseforetakene tar ingen løfter for gitt og avventer. Og det tror jeg at både de og kommunene gjør klokt i. Og Helseministeren sier: «Alle må nå planlegge for alderdommen». Så egentlig er elendigheten vår egen skyld, vi har ikke vært flinke nok til å planlegge.
Omsorgsoppgaver
De pårørende forventes selvsagt å måtte påta seg flere omsorgsoppgaver, både hjemme og på sykehjemmet. Politikerne skjønner ikke at de fleste pårørende ofte er like gamle som de pleietrengende, og når de er helt utslitt har de behov for en sykehjemsplass. Som politikerne allerede har lagt ned. For at de eldre og deres pårørende ikke skal få faglig bistand og råd, så legger Regjeringen selvfølgelig ned Eldreombudet i juli.
Regjeringen mener at det er bedre å senke de faglige kravene for eldreomsorg, enn at en anonym investor skal få tjene penger på eldreomsorg i Norge. Penger som regjeringen likevel kommer til å surre bort på omorganisering, konsulenter og dårlig lederstyring - som de gjør i dag. Vi trenger derfor nå en ny eldrereform, etter modell av barnehageforliket, med likebehandling mellom offentlig og privat omsorg. Fritt behandlingsvalg derfor må gjeninnføres straks.
Mange husker kanskje den kritiske barnehagesituasjonen i 2003, da det sto 23.000 barn på venteliste. Da inngikk opposisjonspartiene på Stortinget en avtale med Regjeringen. De ville bygge flere barnehager og likebehandle offentlige og private barnehagetilbydere, med samordnet opptak og makspris. Da ble problemet ganske fort løst.
Folket er positive
65 prosent av den norske befolkning ser positivt på at private at sykehus kan bistå det offentlige helsevesenet med å dekke samfunnets behov for behandlingskapasitet. Undersøkelser i Oslo har vist at pårørende til eldre er mer fornøyde med private sykehjem enn med kommunenes egne sykehjem. De scoret bedre både på pris og kvalitet. Nøkkeltall fra Helsepolitisk barometer i 2022 viser at nesten 6 av 10 foretrekker å bli behandlet på et privat sykehus, hvis de kan slippe å stå i kø i det offentlige helsevesen.
Nå må vi slutte med ideologiske diskusjoner og politiske retorikk. Vi trenger konkrete forbedringstiltak, som vil sikre den norske befolkningen rask tilgang på omsorgstjenester av god kvalitet. Det har det offentlig vist at de ikke er i stand til. Og som helsepersonell-kommisjonen sier: Det haster!
Selvsagt fins det veldedige organisasjoner og private, som driver sykehjem og omsorgsarbeid, men de er få og små – og har ikke nok resurser til å løse dagens problemer alene.
Harald Hallstensen, Rælingen