SV – både i Viken og på Nedre Romerike – er utålmodige og ønsker en baneløsning på plass som knytter Nedre Romerike og Oslo tettere sammen og gir et bedre tilbud for både dagens og fremtidige pendlere i en region med sterk befolkningsvekst. Denne intensjonen deles av Miljøpartiet De Grønne. Også vi ønsker at denne banen var på plass, og det helst i går. Befolkningsveksten i hele regionen samt det faktum at pendlerbevegelsen mer og mer går i begge retninger, er viktige argumenter for å få å etablert en ny og kapasitetssterk løsning for offentlig trafikk. Vi forstår godt at SV er utålmodig. Det er også undertegnende og hans parti. Men det å hoppe over videre utredninger er ikke måten å gjøre det på. Det kan i verste fall føre til at ting faktisk kan ta lengre tid og ødelegge for fremdriften.

Det er riktig at det allerede har vært mange utredninger. Men det er først de siste årene utredningene har brakt oss framover, slik at vi nå for første gang virkelig har troen på at baneløsningen kan bli noe av. Men fortsatt er det mange spørsmål som må besvares og vedtak som må fattes før spaden kan settes i jorda.

Ja, det er dyrt å bygge bane. Men når vi tar så mye penger i bruk for å etablere en baneløsning må vi være trygge på at vi vet hva vi gjør. Derfor må vi finne en løsning som er best mulig for flest mulig mennesker.

Det begynner med trasé-valg: Det er riktignok bestemt hvilket alternativ man skal gå videre med, men flere spørsmål er fremdeles åpne:

Gjennom Lørenskog:

· hva med grunnforholdene lokalt? Hvilke tiltak må gjennomføres for å skape trygge forhold?

· Hvor nøyaktig skal banen gå under jorden og hvor i dagen?

· Hva med belastning for lokalbefolkningene langs traséen? Nivået av støy og støv må være så lav som mulig i tett bebygde områder.

Videre til Ahus, Lillestrøm og Kjeller:

· Hvilken baneløsning skal velges på denne strekningen?

· Hvordan og hvor skal Nordlimyra krysses på vei til Ahus? Katastrofen i Gjerdrum burde ha gitt oss en del å tenke på.

· Hvordan kan Rælingen og Strømmen etter hvert knyttes til banen på best mulig måte?

· Hvor skal vognene stå når de ikke er i bruk?

· Hvilke eiendommer skal brukes, reserveres eller om nødvendig eksproprieres?

Denne lista er langt fra fullstendig. Vi må få svar på de åpne spørsmålene. Likevel deler jeg SV sin utålmodighet. Vi er nødt til å få t-banen til Lørenskog og Romeriksbanen på plass. Men det å bare bygge i vei er ikke løsningen. MDG gleder seg over at vi nå ha kommet et langt stykke på vei og at flere og flere partier ser ut til å støtte prosjektet. Vi skal komme i gang, men det gjør vi ikke overilt og hodeløst. Det er en forskjell mellom det å være utålmodig og det å ta for mye Møllers tran. Og det er det siste – er jeg redd for – SV har gjort i denne saken.

Ernst-Modest Herdieckerhoff, talsperson Lørenskog MDG