(NETTAVISEN): Prishoppene på dagligvarer gjorde et ekstra byks i juli. Da kunne Nettavisen dokumentere 16-17 prosent prishopp hos dagligvarekjedene Kiwi, Rema og Coop Extra - da prisene ble sammenlignet med priser i juni.

Dette skyldtes det faste prishoppet 1. juli, som i år ble ekstra stort grunnet en rekke prisdrivende faktorer hos leverandørene - særlig økte strøm- og transportpriser.

En ny, mindre omfattende prissjekk, viser at enkelte varer har steget mye mer enn dette i løpet av det siste halvåret.

Kaffe og mel

Nettavisen har tatt utgangspunkt i en handleliste i nettbutikken Oda fra 15. februar og sammenlignet med registrerte priser 3. august. Da viser det seg at enkelte varer har gått opp med mer enn 30 prosent.

Det er særlig kaffe, meierivarer og mel som har steget mye, men den aller mest markante prisøkningen fant vi på Mills kaviar.

For å finne ut om prisøkningen var generell, har vi også hentet inn tilsvarende priser fra Rema 1000 og Kiwi, siden Oda fra september 2021 har sagt at de skal være konkurransedyktige med de etablerte lavpriskjedene.

Opp 36 prosent

Det viser seg at prisøkningene er omtrent nøyaktig de samme hos Kiwi og Rema 1000, som har innhentet og bekreftede priser på de samme datoene.

Noen eksempler på prispåslaget:

  • Zoega kaffe: 25 %
  • Mills kaviar: 36,1 %
  • 2 kg Møllerens hvetemel: 35,1 %
  • Ekte geitost: 12,1 %
  • Tine vaniljeyoghurt (x4): 29,6 %

(dette gjelder bekreftede priser fra Kiwi, Rema og Oda)

Her er oversikten over varer med spesielt stor prisoppgang:

Har aldri skjedd før

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) økte prisene på varer og tjenester i markedet med 6,3 % fra juni 2021- juni 2022, mens prisene på mat og alkoholfri drikke økte med 5 %. Dette er før prisoppgangen i juli.

Kjedene forklarer sine økte priser med økte leverandørpriser:

– Hele verdikjeden, både produsentene, leverandørene, grossistene og kjedene, har fått økte kostnader den siste tiden, blant annet knyttet til råvare, transport, strøm og lønn, påpeker Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi.

Det har aldri tidligere vært så store prisøkninger fra leverandørene, hevder hun:

– Vi har ikke økt prisene mer enn nødvendig, og vi har ikke økt lønnsomheten vår, sier Aakvaag Arvin.

- Høyeste noen gang

Tor Erik Aag, kommersiell direktør i Oda, slutter seg til argumentasjonen fra Aakvaag Arvin - at det er kostnadene hos produsentene som driver oppgangen.

– Prisveksten inn i juli er den høyeste vi noen gang har sett, selv om den er mye mindre enn det vi ser i andre europeiske land, hvor prisene sammenlignet med i fjor har økt nesten 10 %, sier Aag.

Den internasjonale uroen, og særlig krigen i Ukraina, bidrar ikke til å dempe prisene:

– Vi ser det for eksempel på prisene på importerte varer som kaffe, tomater, baguetter og oliven, hvor kostnadene til innsatsfaktorer, energi, transport, og arbeidskraft har steget mye. I tillegg er enkelte geografier påvirket av tørke og reduserte avlinger, som kommer på toppen av krigen i Ukraina. Dette påvirker varetilgangen, som igjen driver prisene opp.

Lover ro i et halvt år

Også på norske jordbruksprodukter gir vi uvanlige høye prisbevegelser som følge av kostnadsøkninger hos bøndene på energi, drivstoff og fôr, påpeker Aag.

– Den gode nyheten er at vi ikke forventer nye prisøkninger det neste halve året.

Knekkebrød-varen steg ekstra mye på Oda, men det er fordi nettbutikken hadde markant lavere pris enn konkurrentene på dette produktet, bemerker Aag. I dag er denne prisen lik i alle kjedene.

– Endringene på produktene det er tatt stikkprøve av er mye høyere enn den generelle endringen, så dette er ikke representativt for hvor mye mer folk betaler i snitt, sier Line Aarnes, innkjøps- og kategoridirektør i Rema 1000.

Som Oda og Kiwi oppgir også hun prisøkninger fra leverandør som årsak til de markante endringen på de utvalgte varene.

– Vår største kostnad er prisen vi betaler for varene vi kjøper fra leverandørene. Det betyr at øker prisen fra leverandørene vil dette også påvirke prisen ut til kunde. Derfor jobber vi systematisk med å passe på at de økningene som kommer fra leverandørene er faktiske og nødvendige økninger, sier Aarnes.