Gå til sidens hovedinnhold

«Hvor sårbare vi er»

Leserinnlegg

Denne sommeren har vi igjen sett enorme naturkatastrofer som krever både menneskeliv og forårsaker enorm økonomisk skade. Alt fra en surrealistisk hetebølge i Nord-Amerika, med temperaturer på over 50 grader celsius til enorme vannmasser i Kina eller store ødeleggelser i Tyskland og Belgia. Tørke, flom og stormer kan ramme hver eneste region i verden. Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har mer en million mennesker mistet livet som følge av slike hendelser i løpet av de siste 50 år. Og ifølge vitenskapen kommer det til å bli langt verre i tiden framover.

Mens alle disse hendelsene fulgte etter hverandre så var det en sang av Sting som festet seg mer og mer i hodet mitt:

«On and on the rain will fall
Like tears from a star.
On and on the rain will say
How fragile we are, how fragile we are.»

Vi mennesker er sårbare. Vi trenger et vern, og det viktigste vernearbeidet vi kan gjøre for at verdens klima ikke kommer fullstendig ut av balanse er å sørge for at kloden ikke blir stadig varmere. Nå er ikke enhver naturkatastrofe en direkte følge av den økende gjennomsnittstemperaturen i verden. Styrtregn, altfor varme somre, skogbranner og flom har verden opplevd før. Men tettheten og summen av ekstreme værfenomener er tydelige tegn på at klimaendringene allerede er her og at de krever menneskeliv.

Her hjemme har klima blitt et av de viktigste temaene i valgkampen og mange politikere fra ulike partier finner gode ord om nødvendigheten av at Norge må følge Parisavtalen. Men i praksis så er forslag om tiltak veldig lite konkrete. Det er lett å si at man tar klimaendringene på alvor, men så lenge målene bare handler om en reduksjon av CO2 i en fjern fremtid er de lite verdt. Det vi trenger er tiltak her og nå, tiltak som er ambisiøse og som er mulig å gjennomføre. Når regjeringen i festtaler støtter tiltak i andre land med forholdsvis små summer, men samtidig deler ut mange nye lisenser for å lete etter mer olje, viser det bare at man ikke har tatt klimautfordringene på alvor.

Klimaendringene er kommet, og vi er sårbare. Derfor trenger vi en ny politikk med nye prioriteringer. Og det vi trenger aller mest er at vi i solidaritet med mennesker som allerede har kjent på klimaendringene, begynner å tenke langsiktig – ikke bare i fireårs-bolker fra valg til valg, men 50 til 100 år framover. Vi er nødt til å reflektere over hva slags verden vi ønsker å overlevere til våre etterkommere. De frihetene vi tar oss i dag vil kommende generasjoner måtte betale for i form av dårligere livskvalitet. Vi mennesker drømmer stadig om en bedre verden og i Norge vi har gjort mye for å realisere denne drømmen for oss. Det vi derimot ikke er særlig gode på er å ta ansvar for noe eller noen som vi opplever som langt unna i tid og rom. For oss begynner et politisk ansvar først i det øyeblikket vi har blitt rammet selv. Men på denne måten kommer vi hverken til å håndtere klimakrisen eller hindre framtidige katastrofer med tørke, flom og uvær. Det vi trenger for de to neste tiår er to ting:

1. Vi må slutte å tenke smått så vi prioriterer klimatiltak selv om resultatet ikke er synlig før om mange år.
2. Vi må slutte å tenke at det finnes problemer og utfordringer som er for store for å løses.

For meg er dette de to viktigste saker i årets stortingsvalg, og det er disse to punktene som er grunnen for at jeg bare kan stemme på ett eneste parti – Miljøpartiet De Grønne

Herdieckerhoff Ernst-Modest, Stortingskandidat, Miljøpartiet De Grønne, Lørenskog

Kommentarer til denne saken