Hvor er kulturminnevernet?

Skrekkeksempel: Rivingen av hovedhuset på Nordli gård satte en støkk i fagkretser og tiltrakk seg oppmerksomhet helt inn i den prestisjetunge europeiske kulturvernorganisasjonen Europa Nostra. Foto: Lisbeth Andresen

Skrekkeksempel: Rivingen av hovedhuset på Nordli gård satte en støkk i fagkretser og tiltrakk seg oppmerksomhet helt inn i den prestisjetunge europeiske kulturvernorganisasjonen Europa Nostra. Foto: Lisbeth Andresen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det er en stusselig å arbeide for vernetanken på Romerike. Det har gitt få gleder og mange sorger.

DEL

Les alt selv om du er på sommerferie – nå kan du teste RB+ i 5 uker for 5 kroner

Etter rivingen av Nordli har de mest rabiate politikerne holdt seg i skinnet. Den gangen uttalte riksantikvar Jørn Holme at politikerne viste grunnleggende mangel på forståelse for kulturminnevern. Kulturminnevern er først og fremst et lokalt og regionalt ansvar.

Rivingen av hovedhuset på Nordli gård satte en støkk i fagkretser og tiltrakk seg oppmerksomhet helt inn i den prestisjetunge europeiske kulturvernorganisasjonen Europa Nostra. Den herostratiske berømmelse rivingen gir, makter likevel ikke å fremkalle skamrødmen hos lokalpolitikere som ikke skjønner verdien av lokale historiske dokumenter.

Lokalt ansvar

Det er lokalpolitikerne som i første rekke bestemmer hvilket samfunn vi skal få. Skal identiteten bevares, har lokalpolitikere ansvar for å legge til rette.

Med veksten mange romerikskommuner opplever, kommer kulturminnevernet i skyggen. Den lokale identiteten raseres foran øynene våre. Få politikere løfter frem lokalsamfunnets historie og identitet som satsningsområde. Derfor har heller ikke nærturisme og reiseliv maktet å bli en bærekraftig næring i vår region.

Blaker og Sørum Historielag har i mange år arbeidet for å sikre hjørnestener i sitt lokalmiljø. Det er allikevel begrenset hva en organisasjon alene klarer. Anne Marit Nordby var en kultursjef i Sørum på begynnelsen av 1990-tallet som satte spor efter seg. Hun lot ingen lokalpolitiker sovne på rattet, men tvang dem til å holde fokus på sitt ansvar. Slik energi trenger kulturkontorene på Romerike. Takker være hennes innsats kom bevaringen av Vølneberg gamle skole og Slora Mølle i gang. Vølneberg gamle skole fikk i år tildelt Olavsrosa fra Norsk Kulturarv og Slora Mølle ble hedret av Norsk Kulturminnefond.

En katalysator

Slike hedersbevisninger til lokal bevaringstanke er det svært få av på Romerike. Vil lokalpolitikerne engasjere seg og stimulere det frivillige engasjementet, kan historielagsbevegelsen sikre at vårkulturarv skinner, til glede for hele regionen. Med styrket økonomi kan Akershusmuseet bli en katalysator, forutsatt samhandling med frivilligheten. Å stå alene om å sikre kulturarven er tungt for frivillig engasjement, og sliter på vår oppslutning.

Vi forventer at den politiske bevegelse uansett partifarve styrker kulturminnevernet og arbeider frem en strategi som legger grunnlag for vital reiselivsnæring i regionen. Vi mangler midlene for å nå målene, som forvitrer mellom hendene på oss, om lokalpolitikeren ikke er sitt ansvar bevist.

Jeg håper at velgerne stiller sine lokalpolitikere til ansvar for sikring av vår lokale identitet.