Rapporter fra STAMI- Statens Arbeidsmiljøinstitutt viser at hovedårsakene til legemeldt sykefravær er muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Dette ofte i en kombinasjon. Denne gruppen med kombinerte, diffuse, ofte langvarige sykdommer kalles for samsykdommer. Samsykdommer defineres ifølge Norges Forskningsråd (2000) slik «Samlebetegnelse for medisinske tilstander som springer ut av problemer i forholdet mellom mennesker, dvs. i samfunn og samliv».

Samsykdommer og livsstilsykdommer er en stor sykdomsbyrde i Norge og verden. De har store konsekvenser og kostnader både for individ og samfunn. De har noen felles risikofaktorer som det utredes nærmere for i teksten. Risikofaktorene er relatert til måten vi lever livene våre på. Måten vi lever livene våre på er påvirket av hvordan samfunnet er utformet. Hvem har da ansvaret for å ivareta helsen til befolkningen?

Samsykdommer

Samsykdommer er de noe diffuse sammensatte smertetilstandene, ofte i en kombinasjon av muskel- skjelett plager og psykiske plager. Dette kan for eksempel være psykososiale belastninger, langvarige smerter som setter seg i muskel- skjelettsystemet og utmattelse for å nevne noen. Disse er ofte forårsaket av blant annet fysisk passivitet, mistrivsel og overbelastning i eget liv. Mye er fremdeles ukjent ved samsykdommene. Det foregår mye forskning på området. Det som er kjent er at forekomsten øker. Dette utgjør en stor folkehelseutfordring. Både voksne og ungdom/unge voksne blir rammet. Yngre og yngre blir uføre. Samsykdommene kan forårsake høye kostander for individet både i form av nedsatt livskvalitet og økonomiske kostnader. For samfunnet som helhet forårsaker samsykdommene kostnader både ved utredning og behandling samt som manglende arbeidsdeltakelse. Nesten 400 000 tusen mennesker er uføretrygde i Norge. Over 20 00 av disse er i aldersgruppen 18-29 år.

Livsstilsykdommer

Vi er heller ikke kvitt livsstilsykdommene. De fem største som tar flest liv og år med livskvalitet er Iskemisk hjertesykdom, slag, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom, diabetes. Livsstilsykdommene dominerte på 1900- tallet. Utover 2000- tallet har det blitt en positiv nedgang i forekomsten. Dette er trolig en kombinasjon av både bevissthet ved risikofaktorene og bedre behandlingstilbud. De fem store risikofaktorene er fysisk inaktivitet, kosthold, søvn, røyk, alkohol. På tross av den positive nedgangen, er det mye arbeid som gjenstår. Livsstilsykdommene er fremdeles den gruppen sykdommer som utgjør den største sykdomsbyrden på verdensbasis. De fleste mennesker vet at røyk og alkohol ikke gir god helse, og at det er fornuftig med sunn mat og aktivitet. Allikevel er dette en stor utfordring.

Inaktivitet

Vi er lagd for bevegelse. Kroppen må ha bevegelse for å fungere, spesielt muskel- skjelettsystemet. På samme måte som bilen må ha drivstoff for å kjøre. Vi liker å tro at vi er en aktiv befolkning i Norge. Statistikk viser at vi ikke er så aktive som vi tror. En vanlig hverdag for Ola Nordmann kan fort se slik ut: Full rulle fra alarmen ringer på morgenen for å komme seg ut tidsnok, kjøre barna til skole/barnehage, kjøre til jobb, trykke på kaffemaskinen, for deretter å sette i gang med kontorarbeid til kl 16, kjøre til skole/barnehage og hente, handle middag osv., og når kvelden kommer og roen har senka seg, vil vi helst slappe av på sofaen. Kanskje har vi skviset inn en gåtur med hunden.

Ingen «quick fix»

Helsedirektoratet sine anbefalinger derimot sier noe annet. Voksne og eldre bør være i aktivitet i minst 150-300 min i uka, eller minst 75min-150min i høy intensitet. Som del av denne aktiviteten bør det gjennomføres balanse- og styrketrening 2-3 ganger i uka. Ved en inaktiv jobb er behovet økt. I tillegg anbefales minst 4 timer vektbærende (stående eller gående stilling) stilling i døgnet. Hvor i en allerede hektisk hverdag skal dette presses inn, uten at det skal oppleves som enda et stressmoment? Er det strukturen i samfunnet og arbeidslivet er som setter begrensningen, individet selv eller en kombinasjon?

Ved symptomer på muskel- skjelettplager ønsker vi gjerne «quick fix» løsninger, helst en pille som fikser leddet og tar bort smerten, en voltaren- gel som smøres på huden, som skal tre inn i leddet og fikse skaden eller en kiropraktor som skal «knekke på plass» et ledd som egentlig trenger bevegelse og aktivitet. Hadde effektene av fysisk aktivitet vært samlet i en pille, hadde kanskje flere tatt denne.

Kosthold

Norge er nær toppen i Europa i forekomst av tykktarmskreft. Igjen enda en statistikk vi ikke ønsker å toppe. Viktige risikofaktorer er alle de tidligere nevnte risikofaktorene for livsstilsykdommer, spesielt kosthold. Et kosthold med mye fett, lite fiber og høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med økt risiko. Ultraprosessert mat må nevnes relatert til kosthold. Det er på høyt nivå på agendaen blant fagfolk, politikere og andre. Ultraprosessert mat er mat som har gjennomgått bestemte former for behandling, og gjerne produseres av store nasjonale/internasjonale firma. Slike produkter påvirker ikke helsen i positiv retning. Eksempler på dette kan være potetgull, kjeks, frossenpizza, pølser, brus, frokostblandinger, posesupper, klemmeost på tube og is. Det er produkter hvor den opprinnelige råvaren ikke lengre er gjenkjennbar. Ingredienslisten på slike varer er ofte veldig lang og inneholder produkter en ikke finner i butikkhyllen, som f. eks tilsetningsstoffer, emulgatorer, konserveringsmidler og fyllstoff. Nyere forskning viser at den negative helsepåvirkningen er større enn man tidligere trodde. Det foregår mye forskning på området. Det hjelper ikke at matprisene har økt betraktelig, og usunn ultraprosessert mat er det billige alternativet, men råvarer er det dyre alternativet.

Overbelastning

Overbelastning er av flere viktige faktorer for utvikling av samsykdommer, og generelt alle sykdommer. Ved overbelastning faller immunsystemet, dvs. at vi blir mer mottakelige for ulike sykdommer. Vi er alle ulike individer med ulik bagasje, ulike ressurser og ulik toleranseevne for hva vi tåler, både fysisk og psykisk og til sammen. Overskridelse av eget toleranseevne kan resultere i mye. Smerter i muskel- skjelett, hodepine, kvalme, svimmelhet, nedstemthet, søvnforstyrrelser, utmattelse, mage- tarm forstyrrelser for å nevne noen. Balanse i 24- timers mennesket er nødvendig over tid for å være bærekraftig i eget liv. En balanse mellom hvile, aktivitet og søvn, jobb og fritid, sosiale aktiviteter og alenetid osv. Hamsterhjulet mange løper i for å komme gjennom dagen er ikke et eksempel på helsefremmende faktorer. Det er blitt en standard om at vi skal mestre alle områder i livet for å være vellykket, både karrieren, foreldrerollen, estetikken, frivillig engasjement og mye annet. Alt dette på 24 timer.

Sosial ulikhet

Både livsstilsykdommer og samsykdommer følger en sosial helsegradient. Det betyr at fordelingen av helse i samfunnet følger den sosiale ulikheten i samfunnet. De med lavere sosial økonomisk status har høyere forekomst av og høyere risiko for utvikling av sykdom, spesielt livsstilsykdommer og samsykdommer. Den nye Folkehelsemeldinga (2022-2023) beskriver sosiale helseforskjeller slik: «Sosiale helseforskjeller er systematiske forskjeller i helsetilstand som følge av forskjeller i sosiale og økonomiske kategorier, slik som yrke, utdanning og inntekt. Dette er helseforskjeller som er skapte av samfunnet». Den rikeste av oss har 14 år lengre gjennomsnittsalder enn den fattigste av oss. De med lengre utdanning og bedre inntekt og har en bedre helse. Den sosiale ulikheten i Norge er stor, og den øker. Dette mens prisene for å sikre seg de grunnleggende faktorene som påvirkere helsen blir dyrere, i rekordfart. Vi snakker om boligpriser, renter og matpriser for å nevne noen.

Livskvalitet

Sosioøkonomisk status påvirker livskvalitet. Livskvalitet kan beskrives med mange definisjoner. Kort fortalt kan livskvalitet deles i subjektiv og objektiv livskvalitet. Objektiv livskvalitet beskriver ytre forhold som bosituasjon, arbeid, levekår, inntekt etc. Subjektiv livskvalitet handler mer om den personlige opplevelsen av egen livskvalitet, følelser som tilfredshet, glede, mestring, mening med livet etc. I Norge viser rapporter (FHI) at livskvaliteten er nokså høy, men skjevfordelt. De som oppgir dårlig livskvalitet, er særlig personer med levekårsrelaterte problemer som dårlig økonomi, arbeidsledige, uføre, personer som har redusert psykisk eller fysisk helse, som lever med nedsatt funksjonsevne, de skeive, samt de unge. Livskvalitet igjen har en betydning for utvikling av sykdommer.

For å oppsummere; både livsstilsykdommer og samsykdommer herjer i samfunnet. Flere og flere plages med kroniske, diffuse muskel- skjelettplager, ofte i kombinasjon med psykiske plager. Norge topper sykefraværet med sammenlignbare land. Yngre og yngre blir uføre. Livsstilsykdommene er fremdeles en stor folkehelseutfordring. Risikofaktorene for livsstilsykdommer syndes det fremdeles mye på. De sosiale ulikhetene og ulikheten i helse øker. Dette mens det å leve blir dyrere.

Hva slags utvikling går vi mot? Hvem skal ta ansvar?

Adna Tahirovic, fysioterapeut, masterstudent i Folkehelsevitenskap ved NMBU, Jessheim