Gå til sidens hovedinnhold

Hva med å få øynene opp for sikkerhet? Istedenfor å slakte de som bidrar til dette?

Leserinnlegg

Henviser til artikkel publisert 20.3 med hovedoverskrift «planer om stor næringsetablering på kvikkleireområdet: - Bør få øynene opp for hva utbygger ønsker at skal skje».

Jeg er både skuffet og overrasket over hvordan to politikere, og en av de også presentert som medlem av bondelaget, velger å legge frem et innlegg med overskrift om industriområdet med vår gård i bakgrunnen.

Her i artikkelen er det to politikere som velger å stille seg foran vår landbrukseiendom og uttale seg om et næringsområdet og et massedeponi.

Som en utenforstående leser, så vel som en som kjenner saken og dens historikk meget godt, er det ingen problem å forstå vinklingen de forsøker å få til. Men dette er feil, vår landbrukseiendom blir ikke påvirket av dette næringsområdet. Vår dyrka mark blir ikke tatt til dette området. Og når det kommer til massefylling snakker vi ikke om en fylling fordi man skal lage dette næringsområdet.

Hvordan kan de stå frem slik foran vår gård og påpeke noe slikt?

Ja, det er helt korrekt at vi i lengre tid har arbeidet med å rassikre dalen med Jeksla i bunn, men dette for å sikre de farlige skråningene og sikre vår landbrukseiendom og dertil hørende dyrket mark. Om noen år er det jeg som skal ta over dette og deretter mine barn. Slik det er nå er det en lek med livet å kjøre i disse leir-fylte dalene. Jeg har gjentatte ganger stått med hjertet i halsen som liten jente og sett at min far eller min mor sklir skrått nedover denne lien på vei mot bekken.

Jeg har også som liten jente sett et hus stå på vippen for å rase ned mot Jeksla da et jordras gikk. Det var flere hus som sto og vaklet og vi var flere redde barn samlet sammen i usikkerhet om husene som innholdet deres leker og kjæledyr ville stå. Adkomstveien vår forsvant og vi var stengt inne. Heldigvis gikk det kun ett hus med i jordraset denne gangen, uten menneskeliv tapt.

Vår dyrket mark ble rasert og bekken Jeksla ble tettet. Dette området er fortsatt ikke ordentlig planert og håndtert da man ikke tør røre det. Så det som en gang var dyrket mark er ikke det lengre. I dette området er vi glade om vi får noen få tuster til å gro da det ikke lenger kan kjøres og arronderingen er en skarp kant som stadig glir ut.

Etter det nevnte raset startet man på et arbeid som snart har tatt like lang tid som et barn og bli voksen. Alle naboeiendommer hadde et stort ønske om å fylle denne dalen for å kunne sikre mennesker, hus, dyrka mark, sikre beboerne en trygg adkomstvei og ikke minst også åpne for muligheten til å lage en trygg gang- og sykkelvei for de myke trafikantene.

I dette innlegget, som jeg leste på sengekanten samme kveld som det kom ut, kunne jeg lese at en slik fylling kunne skape ras. Ja, naturligvis kan dette skje hvis ikke stabiliseringen begynner i bunn med kontroll på vannføring og tilførte masser fordeles med likt trykk mot bunn. De som uttaler seg må kun ha tenkt på de katastrofer som har skjedd i senere tid. Men kjenner de oppbyggingen her?

Her skal det fylles opp en bratt dal som får jevn belastning, hvor skal dette kunne rase ut?

De som skrev denne artikkelen skal vite at hvis ikke dette området sikres vil ikke dette være dyrket mark i neste generasjon. Det de da har sørget for er å legge ned dyrka mark og ikke det motsatte.

Er det en ting som aldri endres, tross all utvikling, er viktigheten av å få frem historien og all fakta og ikke basere en viktig avgjørelse ut i fra antakelser eller kun en side av en sak.

De som la frem denne artikkelen og stilte seg på vår eiendom for fotografering inviteres med dette til å se på de ødelagte områdene og få historien om denne sakens viktighet og nødvendighet.

Anne Nordmo, Kløfta

Kommentarer til denne saken