Boye Bjerkholt stiller i RB onsdag 22. februar spørsmålet: Hvor mye vil du betale? Bjerkholt henviser til rapport utarbeidet av Menon Economics, som påviser at det ikke er et tapsprosjekt å etablere et luftfartøyvernsenter med flygende veteranfly på Kjeller. Tvert imot.

La oss slå fast: Med et luftfartøyvernsenter for flygende fly på Kjeller vil man både ta vare på historien og kompetansen. Kjeller er et unikt kulturminne – også i internasjonal sammenheng. Som Kjeller-miljøene har påpekt, er det fullt mulig å få til et både- og. Både et luftfartøyvernsenter med flygende veteranfly og nærings- og boligutvikling – som må ta utgangspunkt i kulturminnet.

Presisering

Det skal kun være et luftfartøyvern for flygende veteranfly, ikke for småfly og helikopter som i dag. I dag har Kjeller flyplass tillatelse til 10.000 bevegelser i året. Én bevegelse er å ta av, en annen bevegelse er å lande. Hvis begge disse bevegelsene er på Kjeller, snakker vi om 5000 flygninger i året. Det foretas færre flygninger på Kjeller i dag enn hva som er tillatt.

Ved å etablere et luftfartøyvernsenter på Kjeller, er det snakk om at Kjeller skal ha tillatelse til 1000 bevegelser i året; en reduksjon på 90 prosent. Dette vil utgjøre maksimalt 500 flygninger med start og landing på Kjeller. Det er altså ikke snakk om «ukentlige flyshow», som Bjerkholt antyder. Det er heller ikke snakk om flygning om vinteren.

Halve rullebanen

Kjeller flyhistoriske kulturpark (KFK) har gjentatte ganger presentert løsninger for å ivareta kulturminnet kombinert med en nærings- og boligutvikling. Rullebanen er 2000 meter lang. Et luftfartøyvernsenter klarer seg med halvparten. Et luftfartøyvernsenter vil heller ikke trenge mer enn en brøkdel av arealet, og eksisterende bygninger kan benyttes. Kompetansen er også der. Det eneste som mangler, er et riktig vedtak.

Kjeller flyplass – Fetsund lenser

Da fløtinga i Glommavassdraget opphørte etter 1985-sesongen, sto utbyggerne klare. Det er lett å forestille seg storstilt boligutbygging langs Glomma i Fet – «Glomma terrasse»! Her var det penger å tjene – store penger. Men noen ville det annerledes, anført av musikkprofessor og trompetist Harry Kvebæk, som så verdiene i anlegget og i historien. Til tross for stor mostand fra sterke krefter, også fra Fet kommune, ble Fetsund lenser først midlertidig fredet i 1986, deretter permanent fredet i 1989. I 1990 åpnet lensemuseet. Med Bjerkholts argumentasjon og tankegang hadde det neppe vært et lensemuseum i Fetsund i dag.

Lillestrøm kommunestyre har vedtatt at de vil arbeide for at Bingen og Fetsund lenser samt Nordre Øyeren naturreservat skal komme på UNESCOs verdensarvliste. Flott vedtak – dette er virkelig å ha ambisjoner! Vi håper kommunestyret også ser potensialet ved Kjeller og har store ambisjoner på dette kulturminnets vegne. Kommunestyret må vedta at det skal være et luftfartøyvernsenter for flygende veteranfly på Kjeller.

Turid Pettersen, Forum for kulturminnevern Lillestrøm