Hun har seks kvadratmeter for mye

For stort: Ann Gulborg Findahl bor i en treromsleilighet på Skjetten med sin 16 år gamle datter. Det mener Skedsmo kommune er ett rom for mye, og har tatt fra henne bostøtten. Foto: Vidar Sandnes

For stort: Ann Gulborg Findahl bor i en treromsleilighet på Skjetten med sin 16 år gamle datter. Det mener Skedsmo kommune er ett rom for mye, og har tatt fra henne bostøtten. Foto: Vidar Sandnes

Artikkelen er over 5 år gammel

Skjetten: Den kommunale boligen har vært Ann Gulborg Findahl og datterens hjem i ti år. Nå mener Skedsmo kommune den er for stor, og har fratatt henne all bostøtte.

DEL

Det betyr at hun enten må skaffe til veie de 10.200 kronene kommunen tar i månedlig husleie selv, eller finne seg et nytt og billigere sted å bo.
– Så mye penger har vi ikke. Det er jo grunnen til at vi faktisk må bo i en kommunal bolig, sier Findahl.

Tildeles ny bolig

I et brev fra Skedsmo kommune forklares det med at ettersom de er to i husstanden, har de i henhold til retningslinjene kun krav på en toromsleilighet til 8.000 kroner. I dag har de en treroms til 2.200 kroner mer.

«Dette medfører at hun har for høy husleie sett opp mot det som kan godkjennes som nøktern standard for kommunal bostøtte», står det i brevet.

Kun et soverom til seg selv på seks kvadratmeter utgjør om hun nå får bostøtte eller ei. Alternativet blir å dele med datteren eller sove på stua.
Kommunen er nå i gang med å finne en ny og mindre leilighet til de to. Findahl går nå bare og venter på brevet hvor det står hvilken adresse de må flytte til.
– Det blir vondt å flytte fra hjemmet vårt. Hvor vet vi ikke, det er en prosess vi ikke får være delaktige i.
Findahl er ufør på grunn av sykdom og helt avhengig av kommunal hjelp til et sted å bo.

Ufør

Endringen kom i 2011 da bostøttereglene ble gjort om. Samtidig ble husleia omgjort til gjengs leie, det vil si tilnærmet markedspris.
Alle leieforhold blir vurdert hvert tredje år, og siden juli i fjor har Findahl hatt en betydelig økning av husleia.
– Tidligere fikk jeg en bostøtte som var behovsprøvd ut ifra min økonomiske situasjon. Nå er den bestemt ut ifra hvor stor leilighet jeg har.
Findahl har selv klaget på avgjørelsen.
– Ankeutvalget består av de samme kommunestyremedlemmene som har vedtatt denne saken. I min verden er det uryddig, sier hun.
Findahl reagerer også på klagebehandlingen hun sier har tatt åtte måneder.
– I den tiden har jeg sittet med en netto utbetaling på 6.000 kroner måneden. Det er alt jeg har å leve for. Det har verken Nav eller kommunen, som samarbeider om dette, tatt hensyn til poengterer hun.
– Å være en godspakke i et logistikksystem som rådmannen skal ha til å gå opp føles uverdig. Dette er mennesker som allerede sliter tungt, sier Findahl.

– De bør ha hvert sitt soverom

Leder av hovedutvalg for helse- og sosiale tjenester, Ann-Kristin Fiskerud (Sp), mener mor og datter bør ha hvert sitt soverom. Hun lover nå å se på saken til Ann Gulborg Findahl og bakgrunnen for at hun har mistet bostøtten.

– Før jeg kan uttale meg vil jeg gjerne se på saken. Det vi vil, er at alle uansett funksjonsnivå skal ha et best mulig tilbud. Vi er opptatt av at folk ikke skal få en ytterligere påkjenning, sier Fiskerud når hun blir opplyst om saken av Romerikes Blad.
Selv om hun er tilbakeholden med å si noe, synes hun det høres merkelig ut at noen skal miste bostøtten fordi leiligheten de bor i er for stor.

Retningslinjene

– Tidligere fikk vi alle klagesakene til hovedutvalget. Nå går de rett til klageutvalget. Uten å love noen ting, vil jeg se på saken, sier hun.
I retningslinjene for bostøtte er det nedfelt at:
«1-3 personer får godkjent husleie for en 2-roms bolig, mens 4 personer eller fler får godkjent husleie for en 3-bolig».
– Hvor stor bolig er det rimelig at en mor og en 16-åring skal ha?
– De skal kunne ha hvert sitt soverom, et kjøkken, bad, stue og gang. Jeg synes det.
– Har man flere barn er det ikke unormalt at barn kan dele rom, men en kan ikke pålegge folk å sove sammen med barna sine. Det er også et krav om voksentid. For barnet som er under utvikling sin del, og at mammaen skal kunne fungere normalt, er det rimelig at de skal ha hvert sitt soverom, understreker Fiskerud.

Innført for å hjelpe de med lav inntekt

Den kommunale bostøtten ble innført for å gi en økonomisk trygghet etter at husleia ble økt i 2011.

Da vedtok kommunestyret i Skedsmo å justere husleia på de kommunale boligene etter gjengs leie, det vil si til et nivå som er tilpasset markedet.
Som en følge av den økningen det ga, ble det vedtatt å tilby bostøtte til trygdede med lav inntekt for å sikre en økonomisk trygghet etter økningen.
Det er eiendomsavdelingen i kommunen som beregner og eventuelt tildeler kommunal bostøtte. Leder for Skedsmo kommunale boliger, Svein Brenna, sier bostøtten beregnes ut ifra hvor mange som er i husstanden og husstandens inntekt.
– Og hva som aksepteres av boligens størrelse ut ifra en nøktern standard, bekrefter Brenna, som ikke ønsker å kommentere enkelttilfeller.

– En trygghet at vi behandler sakene

Leder av klageorgan for helse- og sosiale saker, Runhild Aae Klausen (Ap) mener det er en trygghet at slike saker behandles av politikerne.

Ann Gulborg Findahl mener det er uryddig at de samme politikerne som vedtar et reglement også sitter i organene som behandler klagene.
Det er ikke kommunestyrerepresentant Aae Klausen enig i.
– Jeg oppfatter det motsatt. Når kommunestyret setter prinsippene ser vi ikke enkeltsakene. Det gjør vi i klageorganet.
– På den måten får vi kjenne hvor skoen trykker. Alternativet er at du må la det gå oppover i systemet til Fylkesmannen, poengterer hun.

Aae Klausen sier organet ikke har mottatt mange klager som gjelder bostøtteordningen.

Kommentarer til denne saken