«Jeg hører hele tiden at jeg ikke ser lesbisk ut»

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Eline Sennerud (22) fra Lillestrøm svarer på personlige spørsmål om homofili i sin blogg.

DEL

BloggNår ble du skeiv?
Jeg vet ikke om det skjedde ved unnfangelse eller fødsel. Jeg har vært skeiv hele livet. Sånn som alle andre. Vi er bare født sånn. Det er ingen som våkner en dag og tenker at hey! I dag er en fin dag for å bli homo. Det kan dog variere litt når man begynner å føle på det og anerkjenner det selv, fordi vi lever i et samfunn som forteller oss at vi er heterofile fra vi er små. Da jeg var liten spurte alltid foreldrene mine meg om det var noen kjekke gutter i klassen - aldri om det var noen pene jenter eller spennende personer. Alle fortellinger, barnefilmer og barnebøker om kjærlighet omhandler kjærlighet mellom jente og gutt eller kvinne og mann. Man tar liksom utgangspunkt i at kidsa er heterofile inntil det motsatte er bevist. Jeg selv begynte å mistenke meg selv for å være skeiv da jeg var en 6-7 år gammel, mens andre innrømmer ikke tankene og mulighetene for seg selv før de er mye eldre. Men at det er noe som ligger latent i beinmargen, er jeg helt sikker på.

Hvilke fordommer møter du/dere ute i samfunnet?
Tja. Det er utrolig mye forskjellig, og det er sant at man skal høre mye rart før ørene faller av. Det mest irriterende er dog uansett når vilt fremmede mennesker plutselig forteller meg at dette med legning bare er en fase. Det er ingen fase. I de landene der homofili fortsatt er forbudt, blir jo mennesker slaktet (bokstavelig talt) dersom det viser seg at de er homofile. Ingen ville ha risikert det om det bare var en fase, noe man valgte selv, eller lignende. Jeg har også fått høre at lesber er de kvinnene som er så stygge at ingen mann vil ha dem, og at de derfor blir lesbiske. Hallo? Har det noen gang slått dere at lesber ikke vil ha noen mann? Det er liksom litt av poenget med legningen. Ellers er det fortsatt interessant å gå rundt og holde dama i hånden offentlig, slik som alle andre kjærestepar gjør. Vi får nemlig alltid stygge blikk fra eldre, måpende blikk fra barn, og en og annen spydig kommentar slengt etter oss. Helt sjukt, men også spennende, da atferdsanalystikk er et av mine favorittfag.

Hva gjør dere dersom dere vil gifte dere eller ha barn?
Kirken er jo uaktuelt, da vi rett og slett ikke kan gifte oss i kirken, siden vi er to kvinner. Latterlig, egentlig. Tenk på menn eller kvinner som gifter seg tre-fire ganger med forskjellige partnere i løpet av livet, og som alle gangene står foran presten og lover til gud å elske vedkommende til døden skiller dem. It's a big fat lie. Mens homofile og lesbiske, som kanskje vil elske hverandre for alltid, ikke får gifte seg i kirken. Heldigvis finnes det svært lite kristent blod i meg, så jeg ville aldri ha giftet meg i kirken uansett, men jeg kjenner til så mange homofile og lesbiske som gjerne vil gifte seg i kirken men som ikke får lov. Det er så kjipt at det skal være slike forskjeller når samfunnet ellers har kommet seg så langt fremover. Så om vi gifter oss, blir det gjennom human-etisk forbund. De har nemlig rett til å kunne vie to av samme kjønn. Dersom vi skal ha barn, må vi oppsøke en fertilitetsklinikk. Siden vi er to av samme kjønn, kan vi dessverre ikke lage barn the old fashion way.

Hvordan vet man at man er skeiv?
Man bare føler det. Jeg tenker sånn her; Syns jeg kvinner er atraktive? Ja. Kunne jeg ha giftet meg med en kvinne? Ja. Da er jeg skeiv. Men det finnes så mange legninger, så det er aldri noe poeng i å forhaste seg med å sette seg selv i bås. Noen er lesbiske, homofile eller heterofile, mens andre kan være bifile, biseksuelle, panfile. Lista er lang, og totalt unødvendig med mindre man virkelig ønsker å sette et stempel på seg selv. Jeg selv tenker kun at jeg liker mennesker, især kvinner, men ikke kvinner generelt. Nå har jeg jo funnet hjerterdamen i kortstokken, så for meg er det bare én kvinne.

Vet dere hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg ikke ser lesbisk ut? Omtrent femti. Hva i alle dager betyr det å se lesbisk ut? Jeg vet det er en stereotype for hver eneste subkultur, og jeg vet at mange tror at lesber må ha kort hår, et usminket fjes, klær fra herreavdelingen og gjerne et par tættiser eller tatoveringer. Men tro meg, det er like variert hvordan lesber ser ut som hvordan alle andre ser ut. Det blir like dumt som å tro at alle homofile bruker høye hæler og rosa fjærboa. Hvis dere ikke tror meg, så dra på kvinnekvelden under skeive dager. You'll see. Lesbiske kvinner kommer ikke i én utgave, ffs. Hvordan jeg ser ut har absolutt ingenting å gjøre med legningen min, eller omvendt. Jeg styler håret mitt som jeg vil, kler meg som jeg vil, og tatoverer og piercer meg akkurat hvor det passer meg, helt uavhengig av noe så utseendemessig ubetydelig som legningen min.

Har alle virkelig en gaydar?
Er det sånn at skeive kan se det på andre folk om de er skeive? Svaret er enkelt og greit ja. Jeg vet ikke hvorfor, men vi har vel en slags gaydar, en radar i hodet som blinker og uler når den ser noen som tilsynelatende er skeive. Den svikter stort sett aldri.

Er det lesbiske miljøet så åpent og imøtekommende som det skrives om?
Nå er ikke jeg noen aktivist i noe skeivt miljø eller den som danser ned gatene i Oslo under skeive dager, men ærlig talt; nei. Et miljø med kvinner byr på drama og intriger uansett hvordan du vrir og vender på det. Dessuten er det et mindre og lukket miljø hvor de fleste kjenner til hverandre. Jeg vet at bifile blir sett ned på fordi de er "forvirret" og lesbiske og homofile blir sett ned på fordi de er bastante. Men det er også hyggelig, så selv om jeg ikke er noen homopatriot, tar jeg meg gjerne en fest på en homobar i ny og ned! Det byr på mye god stemning, glade mennesker og mye latter.

Er det sant at mange lesbiske er mannehatere?
Jeg veit ikke, jeg har ikke spurt alle. Men de jeg kjenner som er lesbiske er da langt fra mannehatere. Selv om man ikke fysisk tiltrekkes av menn, betyr det ikke at man ikke liker dem! Jeg vet at jeg aldri kunne ha falt for en mann på noen måte, men jeg er på langt nær noen mannehater. Innimellom gjør det godt med en chill guttekveld med gaming, pils og puppeprat. Kompisene mine har da aldri følt at jeg har hata på dem selv om jeg ikke faller for menn. Men at mange skeive jenter er feminister, det er en kjent sak. At de kjemper for kvinners rettigheter med en enorm ståpåvilje. Og det er jo en helt annen sak enn mannehat.

Er det smittsomt?
Homofili er ekstremt smittsomt og bør holdes på en armlengdes avstand. Nei fy, vettu hva. Noen er hetero, noen er homofile, noen er et sted midt i mellom. Og det er bare sånn man er. Det er verken smittsomt eller helbredelig. Jeg husker at jeg pleide å skifte i guttegarderoben i gymmen et år, fordi noen av jentene syntes det var ubehagelig at jeg var der siden jeg tross alt likte jenter. Her har jeg noen fakta til dere;

    1) Ingen av de jentene var noe særlig å se på uansett, så hvorfor i huleste ville jeg ha kastet bort tid på det?

    2) Selv om jeg liker jenter så liker jeg ikke alle jenter. Jeg er like kresen som alle andre.

    3) Det er ikke smittsomt. Hadde jeg skifta og dusja i jentegarderoben hver uke, så hadde ingen der blitt skeive på grunn av meg. Helt sant.

    4) Jeg er for pokker et menneske og ikke et dyr, så det hadde aldri falt meg inn å se/stirre/antaste/angripe noen i en jævla garderobe.

    5) Jeg hadde det fett i guttegarderoben hele det året. Gutter er mye mer laid back enn jenter, så jeg fikk et år helt i fred fra kroppsdømming, intrigeprat og drama. 

Les hele bloggen her!

Vi har vel en slags gaydar, en radar i hodet som blinker og uler når den ser noen som tilsynelatende er skeive. Den svikter stort sett aldri

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags