Syv ting du kanskje ikke visste om hjernen din

FASCINERENDE ORGAN: Hjernen er kanskje et av kroppens mest spennende organ. Vi har plukket ut seks «fun facts» fra boka til lege Kaja Nordengen, «Hjernen er stjernen: ditt eneste uerstattelige organ».

FASCINERENDE ORGAN: Hjernen er kanskje et av kroppens mest spennende organ. Vi har plukket ut seks «fun facts» fra boka til lege Kaja Nordengen, «Hjernen er stjernen: ditt eneste uerstattelige organ». Foto:

Av

Lær mer om kroppens kanskje mest fascinerende organ, hjernen!

DEL

(Nettavisen) «Hjernen er det mest vidunderlige, komplekse og gåtefulle organet som finnes.»

Slik åpner hjerneforsker og lege Kaja Nordengen fra Moss boka «Hjernen er stjernen: Ditt eneste uerstattelige organ». Nordengen har fått mye ros for sin folkelige og lett forståelige formidling av det som i utgangspunktet er et relativt tungt materie, hvor hun blant annet svarer på spørsmål som:

Kan man lure hjernen til å tro at du er glad? Er det mulig å fortrenge minner? Hva er egentlig intelligens?

Etter å ha lest boka, plukket vi ut seks interessante fakta om hjernen som vi gjerne ville lære mer om, og Nordengen stilte til intervju for å forklare oss enda mer om det som kanskje er kroppens mest fascinerende organ.

1. Vi husker i snitt syv ting

I «Hjernen er stjernen» skriver Nordengen om at familien vanligvis leker «Kims lek» på påskefjellet. Leken går ut på at man legger ut en rekke gjenstander foran seg, som alle får studere i ett minutt. Deretter legger man et pledd over og så skal deltakerne forsøke å huske flest mulig gjenstander.

Resultatet ligger på rundt sju gjenstander, skriver Nordengen.

«Det magiske syvtallet», kaller hun det. Vi mennesker greier nemlig å oppfatte rundt syv ting samtidig - alt av større antall må vi dele opp i mindre deler og legge sammen.

- Syv er i alle fall gjennomsnittet, sier Nordengen til Nettavisen, og fortsetter:

- Klart det finnes noen som kan huske flere eller færre, men rundt syv er det vanligste antallet.

2. Hjernen leter ubevisst etter bortgjemte minner

Vi har alle opplevd følelsen av å «ha noe på tunga», ikke sant? Du vet at du egentlig husker noe, men greier ikke rote det frem fra minnebanken i hjernen.

Som hva han fyren med krøller i parallellklassen på ungdomsskolen het? Eller hva «hoppetau» het på spansk?

Det som egentlig har skjedd er følgende: Hjernen driver kontinuerlig med en sorteringsprosess, hvor den «gjemmer bort» de minst viktige minnene, som ofte kan bli en del av en mer generell minnebank, mens de viktigste ofte er lettere å hente frem.

Etter å ha lett etter minnet om navnet på han i parallellklassen en stund, føler man gjerne at man gir opp. Men ofte fortsetter hjernen å lete etter minnet.

- En lyd, en lukt eller en historie som inneholder et element tilknyttet det du prøver å huske på kan plutselig dukke opp, og da kan minnet komme frem. Tankene flyter ubevisst hele tiden og plutselig kommer de inn på noe som er avgjørende for å hente frem det minnet du ønsker å hente frem, forklarer Nordengen til Nettavisen.

3. Økt kunnskap gir ikke nye hjerneceller

Vi har 86 milliarder hjerneceller i hjernen. Det høres ut som fryktelig mange, men til gjengjeld så får vi sjelden nye hjerneceller.

- Diskusjonen rundt hvorvidt den voksne menneskehjernen får nye hjerneceller, har pågått lenge. Sånn i hovedsak har man vel landet på at det skjer, men ikke i veldig utstrakt grad, sier Nordengen.

Det er imidlertid ikke en økning i antall hjerneceller som er det primære når vi lærer noe nytt, men heller en økning i antall kontakter mellom de hjernecellene vi allerede har. Altså er det ikke nødvendigvis slik at dess flere hjerneceller du har, dess smartere er du.

- IQ er i stor grad medfødt, men handler, som alt annet, om en kombinasjon av arv og miljø. Vi må skille mellom evnen for å lære og mengde kunnskap. Klart det er lettere å tilegne seg kunnskap hvis du har en god medfødt evne til å tilegne deg kunnskap, men vi ser mange eksempler på det motsatte også: De som har gode evner, men som ikke utnytter disse til å bygge kunnskap, sier Nordengen, som i tillegg til «Hjernen er stjernen» også har skrevet boken om «Hjernetrening», med et eget kapittel om intelligens.

4. Økt kunnskap gir derimot nye nervecellekontakter

Det som er minst like interessant som antall hjerneceller, er antall synapser. Synapser er stedet der et signal overføres fra én hjernecelle til en annen, altså koblingen mellom hjernecellene.

Har du mange synapser, er det lettere for deg å tilpasse deg utfordringer. Jo flere synapser, jo flere nervecellenettverk.

- Måten å øke antall synapser på, er ved å lære seg nye ting, sier Nordengen.

I boka bruker Nordengen dans som et eksempel. Lærer du deg nye dansetrinn, er det vanskelig å få det til i starten. Men etter hvert som du øver og gjentar trinnene, sitter dansetrinnene som regel etter hvert.

Det som har skjedd i hjernen din, er at hjernecellene har, via synapsene, lært seg å kommunisere bedre. For å ivareta de nye synapsene, må du imidlertid repetere det du har lært, hvis ikke kan de forsvinne igjen.

5. Alkohol dreper ikke hjernecellene dine

At man dreper hjerneceller i løpet av en heftig kveld på byen, er en veletablert myte.

Den stemmer imidlertid ikke, sier Nordengen.

- Det er ikke slik at man får massiv hjernecelledød av en kveld på fylla, sier hun.

Det som imidlertid skjer når vi drikker for mye alkohol, er at hjernen bedøves slik at den ikke fungerer like godt. Men man våkner ikke opp med færre hjerneceller enn dagen før.

- Et langvarig alkoholbruk over tid, derimot, kan føre til hjerneskader og nervecelletap. Men det er knyttet til en rekke andre faktorer enn selve alkoholen, som livsstil og ernæring, sier Nordengen.

6. Det er ikke mulig å fortrenge minner

Når vi tenker tilbake på noe flaut eller dumt vi har gjort, sier vi gjerne at «det der har jeg fortrengt» - og så ler vi det bort.

I virkeligheten er det ikke mulig å fortrenge minner, selv så gjerne vi skulle ønske det var mulig.

- Det er mulig å glemme ting, men ikke med vilje, sier Nordengen.

Har du minner fra traumatiske hendelser, eller situasjoner som var tilknyttet sterke følelser for deg, er det enda mindre sannsynlig at du glemmer det. Dette knuser nok en veletablert myte om at man kan fortrenge traumer.

- I den grad man har bevis for noe som helst når det gjelder dette med å fortrenge minner, så er det at vonde minner lettere lagrer seg. Vonde minner kan føre til gjenopplevelser og mareritt, og da fester de seg bedre.

Artikkeltags