– Ingen andre kan måle seg

Hovedanlegg: Stasjonsbygningen og godshuset sammen med toalettbygningen utgjør museets hovedanlegg. Sabina Bjelobrkovic fra Stange har sommerjobb som guide. alle FOTO: kjell aasum

Hovedanlegg: Stasjonsbygningen og godshuset sammen med toalettbygningen utgjør museets hovedanlegg. Sabina Bjelobrkovic fra Stange har sommerjobb som guide. alle FOTO: kjell aasum

Artikkelen er over 2 år gammel

– Kløften stasjon framstår som et perfekt anlegg på museet, med tre unike og velholdte bygninger, sier guide Sabina Bjelobrkovic.

DEL

Jernbanemuseet på Hamar, med de berømte kirkeruinene i nabolaget, er et populært sted å besøke blant folk som ikke legger sommerferien til utlandet.

«Kløften station», med stasjonsbygning og såkalt «privet» (utedo, red.anm.) avtrede for reisende, har gjennom flere år vært en viktig del av museets uteanlegg.

Fra 1850-tallet

Nå står også godshuset fra Kløfta der, etter at restaureringen endelig er ferdig.

– Vi synes det er blitt veldig fint, uttaler Sabina Bjelobrkovic, som i sommerjobben som guide ser og hører at mange stanser ved Kløfta-anlegget og uttaler det samme.

Godshuset stammer fra Hovedbanens første tid, det vil si fra 1850-årene. Landets første jernbane, Kristiania-Eidsvold, ble åpnet 1. september 1854.

Langs banestrekningen finnes i dag tre «forbilder», ved Jessheim, Dal og Eidsvoll stasjoner.

Adskilt i nesten 90 år

Stasjonsbygningen er landets eldste og faktisk den eneste gjenværende stasjonsbygningen fra Hovedbanens første tid.

Denne og toalettbygningen ble tatt ned på Kløfta og flyttet til Hamar i 1926, samtidig som Kløfta skulle få en større og mer moderne stasjonsbygning.

– Først da Gardermobanen skulle bygges, til åpningen av landets nye hovedflyplass på slutten av 1990-tallet, måtte godshuset vike plass.

Påbegynt i 2014

Godshuset sto på sine gamle tufter på Kløfta til 1995, ble tatt ned og lagt i kasser ved museet.

Først i 2014 kom arbeidet med godshuset endelig i gang. Da begynte prosjektleder og snekker Øystein Bøe og murer John Dahl med å oppføre grunnmuren av solid gråstein.

– Muren er 60 centimeter høy og har 70 centimeters tykkelse. Til sålen ble det brukt 70 tonn mørtel. Takstolene i furutre er grovt dimensjonert for å tåle betydelige nedbørsmengder. De veier omkring 1.200 kilo.

Utstilling til høsten

Prosjektleder Bøe samtykker i at anlegget tar seg godt ut:

– Vel har vi mange flotte bygninger og stasjonsmiljøer her ved museet vårt, men ingen kan måle seg med Kløfta.

En av NSBs eldste godsvogner er også ferdig restaurert. Vogna står oppstilt i godshuset.

– For tiden holder vi på å bygge opp en godsutstilling, som vi tenker blir ferdig i september.

Fra før finnes bare et godshus ved landets nasjonale jernbanemuseum, Smalåsen stasjonsbygning med integrert godshus fra Trøndelag, ikke langt fra grensen til Nordland.

Åpent hver dag

Thor Bjerke, museets grand old man, som i en årrekke hadde hovedansvaret for alle gjenstander uttaler:

– Smalåsen-bygningen er fra 1940, og har et helt annet utseende. Den kan nok ikke sammenliknes med det staselige godshuset fra Kløfta.

Norsk Jernbanemuseum holder åpent hver dag i juli og hele august måned, fra klokka 10 til 17. Et besøk anbefales – på det varmeste!

Fakta

  • Norsk jernbanemuseum en selvstendig etat underlagt Jernbanedirektoratet.
  • Museet ble startet i 1896, og har vært på Martodden siden 1954.
  • Kløften jernbanestation ble flyttet til Hamar i 1926.
  • Godshuset sto på Kløfta fram til 1995. Det er 13,10 x 12,70 meter.
Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din forening, ditt kultursted osv., både på nett og i papir

Artikkeltags