Gjerdrum-bøddel halshogget fire

FEBRUAR 1876: Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen lå på skafottet på Stormyra i Løten. Skarpretter Theodor Larsen sto klar med øksa.    ILLUSTRASJON: egil Nyhus

FEBRUAR 1876: Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen lå på skafottet på Stormyra i Løten. Skarpretter Theodor Larsen sto klar med øksa. ILLUSTRASJON: egil Nyhus

Artikkelen er over 5 år gammel

GJERDRUM: Onsdag var det 139 år siden den siste henrettelsen i fredstid her i landet. Theodor Larsen fra Gjerdrum var skarpretter i Løten.

DEL

25. februar 1876 er en dato som har fått plass i vår nasjonale historie av helt spesielle grunner.

Det var nemlig siste gang et menneske ble offentlig henrettet i fredstid.

72 år gamle Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen fra Elverum måtte bøte med livet, etter å ha blitt dømt til døden for drapet på den 19-årige odelsgutten Even Dæhlin fra Stange ganske nøyaktig ett år tidligere, i februar 1875.

«Mindre behagelig Ydre»

De fire siste henrettelser etter den sivile straffelov her i landet ble utført av samme person, nemlig romerikingen Theodor Larsen (1841–92), som egentlig var laborant ved Rikshospitalets patologiske avdeling.

Gjerdrum-mannen ble engasjert som landets skarpretter etter at Samson Isberg sluttet i 1864. Om Larsen er det sagt at «han var trenet i å partere lik, nå skulle han få gå løs på levende materiale.»

Forfatter Torgrim Sørnes fra Lørenskog har skrevet om henrettelser i sin bok «Ondskap».

– Om Larsen het det i avisene at han hadde et «haardt og mindre behagelig Ydre», forteller han.

Kornhandel i Trysil

Den historiske og aller siste henrettelsen fant sted i Løten, tidlig fredag morgen, 25.februar 1876. Omkring tre tusen skuelystne mennesker hadde funnet veien til Stormyra. På skafottet lå den beryktede Svartbækken, som lenge hadde nektet for å ha drept Dæhlin, men som kort tid før henrettelsen tilsto ugjerningen.

Det var i slutten av februar 1875, altså for 140 år siden, at Dæhlin hadde reist til Trysil for å selge korn. Handelen innbrakte etter dens tids verdier en betydelig pengesum.

På hjemveien gjorde han en stans i Elverum som skulle bli svært skjebnesvanger.

41 av 46 år i anstalter

I Leiret kom den unge mannen i snakk med 71 år gamle Svartbækken, en person som hadde tilbrakt 41 av de siste 46 år i forskjellige straffeanstalter. Han hadde sluppet fri i Trondheim bare to måneder tidligere.

Svartbækken spurte i løpet av kvelden Even om skyss, og det fikk han. Ved Husum i Løten stanset de og skilte lag, men det skulle vise seg at Svartbækken hadde lagt grusomme planer. Han tok derfor oppstilling i et skogholt sørvest for Hareset.

Her fant drapet sted. Svartbækken gikk løs på den forsvarsløse Even med ei stor øks. Det antas at Even mistet bevisstheten ved første slag, mens det andre må ha tatt livet av ham.

Svartbækken plyndret liket for alt som kunne ha verdi, ja til og med velbrukte klær ble tatt. Kun iført skjorte og genser ble liket trukket inn under et tre og forsøkt dekket til med granbar.

Arrestert på marken

Tidlig på morgenen 1. mars fikk en Løten-bonde øye på en løshest med slede på gården sin.

Ved nærmere undersøkelser ble han møtt av et uhyggelig syn. Hundeskinnspelsen var full av blod. Bonden kontaktet lensmannen, og få kilometer unna ble liket av Even Dæhlin funnet.

Grundsetmarken var nettopp innledet, og det var her at lensmannens folk etter tips fra folk pågrep Svartbækken. Alle indisier pekte straks i retning av at det var han som hadde begått drapet, blant annet gikk han rundt med den tykke lommeboka til Dæhlin.

Først få dager før henrettelsen tilsto Svartbækken mordet, Han erklærte at han angret – og han håpet på Guds tilgivelse.

FAKTA

  • 3. juni 1874 ble straffeloven endret. Dødsstraff ble nå annet straffealternativ for overlagt drap.
  • Skjerpende omstendigheter måtte til. Kong Oscar 2 fortsatte med benådninger.
  • I 1887 ble det bestemt at henrettelser skulle foregå innenfor fengselets murer, ikke offentlig.
  • 22. mai 1902 ble ny straffelov uten dødsstraff vedtatt med 83 mot 29 stemmer. Fra 1. januar 1905 begynte den å gjelde.
  • Siden denne dato har det ikke vært legalt å henrette forbrytere i Norge i fredstid.
  • Kilde: «Ondskap» (Torgrim Sørnes)
 

FAKTA

Disse ble halshogget av Theodor Larsen:

  • Olaves Andersson (Skedsmo) 17. juli 1868
  • Jakob A. J. Wallin (Bergen) 25. januar 1876
  • Sofie Johannesdotter (Halden) 18. februar 1876
  • Kristoffer N. Svartbækken Grindalen (Løten) 25. februar 1876

Artikkeltags