Det er med et smil om munnen jeg leser Jane Bråthens innlegg om sutring og klaging, som et svar på mitt innlegg om alle som klaget på strøing og snømåking. Smil om munnen fordi det er en rød tråd i hennes tilnærming til andres meninger. Den er basert på at hun, og hun alene har rett. 

Les også

Det er lov å si ifra!

Det er noe fascinerende med måten hun fremstiller andre på, og opptrer som om hun er et slags verneombud for alle innbyggere i kommunen og et moralpoliti med eget lokalkontor på Sørumsand.

Det fremstår som om Jane Bråthen (Sp) er den eneste personen i vår region, som innbyggere i kommunen kontakter, enten det gjelder snø, ungdomsgjenger, grønne lunger eller andre ting de er opptatt av. Det være seg i leserinnlegg eller fra talerstolen i kommunestyret. Bråthen formidler hele tiden at hun har hatt dialog med så mange mennesker og lyttet til mange mennesker om saker hun snakker om, at det må være en heldagsjobb å styre alle disse henvendelsene. Ja, det kan nesten virke som om Bråthen har sitt eget tjenestekontor for kommunen på Sørumsand. 

Vet alltid best

Hersketeknikken Bråthen bruker er å understreke at hun som har 20 års erfaring som lokalpolitiker. HUN vet hva innbyggerne i kommunen er opptatt av. Ikke jeg, som kun har 7 år i lokalpolitikken. Hersketeknikk, fordi hun blander inn mange ulike temaer i svaret på mitt innlegg, som jeg ikke berører eller mener noe om. Jeg nevnte ikke noe om utkjøring av mat, hjemmetjenestene eller de som brøyter selv. Hvor har du det fra, Bråthen? Og hvor i mitt innlegg finner du et ord om krig? Annet enn at du bruker det som en hersketeknikk ovenfor meg, for få sympati for egne meninger. Det er ikke en moderne hersketeknikk som du beskylder meg for å bruke, men en god gammel variant som vi har sett mange ganger tidligere.

Dessuten Jane Bråthen, skrev jeg mitt leserinnlegg med det vi kaller «glimt i øyet». Det kan du sikkert google for å finne ut hva betyr.

Les også

Selvsagt er det lov å klage på brøyting og strøing i verdens rikeste land

Ikke hatt verre vinter enn nå?

Bråthen skriver i sitt innlegg at hun aldri har opplevd noe i nærheten av denne vinteren. Da lurer jeg veldig fælt på hvor hun vokste opp. På Volla i Lillestrøm hvor jeg vokste opp på 70- og 80-tallet, hadde vi vintre med langt over en meter høye brøytekanter, så mye snø at de fleste beboere ikke visste hvor de skulle gjøre av snøen. Det lavet ned år etter år. I tillegg hadde vi vintre med godt over 20 kuldegrader i lange perioder. Så verre enn den drøye uka nå, har vi hatt mange av.

Da er det paradoks, at vi som folk klager på at det snør i to dager, for at samme snøen regner bort to dager seinere.

Jeg er enig med Bråthen i en ting, og det er at det er lov å si fra, men det er også faktisk lov å mene at terskelen for å sutre og klage godt kan være en del høyere. Dessuten er det fascinerende å lese at jeg blir beskyldt for å bruke hersketeknikker, når Bråthen velger samme metode sjøl.

Glenn Due Sørensen (H), Lillestrøm