Gå til sidens hovedinnhold

Helsefarlig politikk rammer Ahus

Leserinnlegg

Kapasiteten på intensivavdeling er sprengt. Hvor mange plasser har Ahus til sine nesten 600.000 innbyggere? Svaret er ti. Kun ti plasser.

Hvis du blir koronasyk eller utsatt for en ulykke, hvor trygg er du på at Ahus kan ta imot deg? Også i Oslo begynner sykehusene å fylles opp.

Så lenge du er frisk bryr du deg kanskje ikke om antall sykehussenger. Om du eller dine kjære trenger akutt helsehjelp, er dette alt du bryr deg om.

Ansatte har i årevis forsøkt å varsle om en «kronisk krise» på Ahus. Sykehusledelsen synes å ha større omtanke for budsjettene enn for innbyggerne. Sykehusdirektør Øyestein Mæland påstår sågar at Ahus ikke er for lite, til tross for at sykehuset kun har to intensivsenger pr 100.000 innbyggere. Dette er på nivå med Trinidad og Tobago! Så lave ambisjoner har helseledelsen for vårt sykehus.

Ahus var for lite allerede da det ble åpnet i 2008; sykehuset er dimensjonert for 340.000 innbygger, men betjener i dag nesten det dobbelte. Selvsagt er kapasiteten sprengt. Pasienter, ansatte og pårørende betaler prisen for denne helsefarlige sparingen.

Ahus har flest korridorpasienter i landet, med om lag 8000 hvert år. Undertegnede har selv vært nyoperert kreftpasient på Ahus med seng på korridoren, blødninger og akutthjelp. Arme personale. Det var ingen betryggende pasientopplevelse.

Tilbake i 1964 hadde Norge over 24.000 sykehussenger til befolkningen på 3,5 millioner. I 2020 er vi blitt 5,4 millioner nordmenn, nå har vi totalt 10.800 sykehussenger igjen. (Kilde SSB /Legeforeningen) I psykiatrien har kuttene vært enda mer brutale: fra 8800 til 3400 på noen tiår. (SSB)

Helseminister Bent Høie forsøker å skjønnmale situasjonen. I mars 2020 sa han at «Norge har 1200 – 1400 intensivplasser». Han visste bedre. Tre måneder tidligere forelå rapporten som viste at riktig antall var kun 243. (Aftenposten)

Det internasjonale helse-overvåkningsinstistuttet Health Consumer Powerhouse har i flere år advart om at Norge er på knallrødt nivå på grunn av kapasitetsmangel. Dette er stikk i strid med Verdens Helseorganisasjons forventninger til Norge og andre rike land: best økonomi skal gi best tilgjengelighet. Svikter Norge fordi ingen partier på Stortinget har helse som sin førstesak?

Tidligere var helse et demokratisk ansvar. Etter at Ap, H og Frp hastevedtok helseforetaksmodellen 6. juni 2001 har byråkrater og økonomer fått mye av ansvaret. Økonomi er både mål og middel. Helseforetaksloven er utformet etter mønster fra aksjeloven, der målet er overskudd til eierne. I næringslivet skal dette gi effektivitet. I helsesektoren er resultatet kutt og utarming.

Byråkratiet står ikke til ansvar for velgerne. De behøver i liten grad å ta kritikk. Mediene har ikke ressurser til å følge godt nok med og «lojalitetsplikt» knebler våre helseansatte fra å være åpne om problemene. Noen få våger allikevel å snakke i media. For endel får åpenheten store konsekvenser. (E. Berg «Hold munn eller gå»)

Dagens modell er behagelig for regjeringen fordi den slipper ansvaret for den vanskelige helsesektoren. Det er lettere å vise til «full tillit til byråkratiet». Manglende kapasitet på Ahus er bare ett av mange, alvorlige sykdomstegn i helsevesenet.

Helsepartiet er tydelige: helsekutt er dyrt og uklokt. Det er bedre og billigere å investere. Regjeringen sier selv at 75% av Norges nasjonalformue er innbyggernes fremtidige arbeidsevne. Den fremste forutsetning for arbeid er helse. En frisk og arbeidende befolkning som jobber, betaler skatt og lever gode liv, lønner seg både etisk og økonomisk. Koronaen har vist hvor dyrt det er når helsetryggheten trues, både for individ og samfunn.

Helsepartiets visjon er at Norge skal ha Europas friskeste befolkning innen år 2030. I dag har Norge hele 10,3% uføre, et skyhøyt antall sykmeldte og lange køer til mange helsetjenester. Helsepolitikken skaper i dag en unødig syk befolkning.

«Politikk er å prioritere» sier statsminister Solberg. Å velge er også å prioritere. Hva er viktigst for deg? Bare Helsepartiet har helse som viktigste sak, og vi har blokkuavhengig politikk for alle departementer. Ahus kan og bør styrkes, men det skjer ikke uten velgernes engasjement.

Lise Askvik
Grunnlegger av Helsepartiet
Leder av Helsepartiet Viken

Kilder

AHUS -kronisk krise: Tillitsvalgt om intensivkapasiteten på Ahus: – En kronisk krise – VG
Trinidad og Tobago: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3551445/
Dimensjonert for 340.000: https://buildingsmart.no/bs-norge/prosjekter/nye-akershus-universitetssykehus-nye-ahus
Helseforetaksloven som aksjeloven: http://konferanser.hil.no/helserett2017/wp-content/uploads/sites/25/2017/03/Bente-Ohnstad.pdf

Intensiv med kun ti plasser: Kritiserer Ahus-kapasiteten: – En skandale – VG
Intensivplasser : https://www.aftenposten.no/norge/i/RRpPa2/hoeie-sa-sykehusene-kunne-skaffe-1400-intensivplasser-en-ny-kartleggin
Ahus blant de verste: https://sykepleien.no/2020/02/sju-av-atte-undersokte-sykehus-bryter-loven-nar-de-plasserer-pasienter-pa-feil-avdeling
https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/4-20.html


https://tidsskriftet.no/2020/03/debatt/vi-har-ingen-ledige-senger
HCP: https://healthpowerhouse.com/about-us/
Hold munn eller gå: https://www.tanum.no/_hold-munn-eller-ga-eli-berg-9788274191495

Kommentarer til denne saken